Bokelskere.no

Denne boken er så utrolig godt skrevet. Jeg forstår absolutt hvordan den havnet på 1001 listen. En lever seg fullstendig inn i kunstneren og fortellerens liv og pusler sammen historien deres gjennom fortellingene. Maleriet blir beskrevet slik at man kan se det for seg, og historien til bibliotekaren blir forstått gjennom manuskriptet. Dette er en liten bok på bare 162 sider, så jeg anbefaler deg å låne den på biblioteket eller ta dem frem fra bokhyllen og bare nyte den. Bare følge disse tre personene en liten stund og oppdage hvor vakkert, noe som kanskje er en trist fortelling, kan være.
Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger

Alt i alt likte jeg boken greit nok, spesielt fortellerens korte historier var interessante.

Samtidig ble det nok litt for mye overtro, religion og mystikk i denne boken for min del. Følte at boken mer var rettet mot folk som delvis tror på sånt selv.

Skulle helst gitt den terningkast 3.5, men det går jo ikke.

Selve tittelen er gal. "Kledte" går ikke, det heter "kledde".

Ellers: Dette er en bok som jeg fikk av en venninne, og hun ønsket at jeg skulle lese den. Jeg prøvde og prøvde, men da jeg kom til ca. side 40, klarte jeg ikke lenger, hadde prøvd å avslutte før, men hadde satt 40 som siste skanse.

Boka er full av klisjeer og språklige feil. Sukkenes dal eller hva det heter, er skrevet på ulikt vis annenhver gang, blant annet. Jeg klarer ikke å ta dette seriøst. Og om noen spør meg om hva jeg opplevde på de første 40 sidene: bare frustrasjon og tidsspille.

En åpenbar 1-kandidat.

Jan

PS: Og hvordan ruller man terning? Skulle gjerne gitt 1, men får det ikke til.

Dette er en utrolig fascinerende roman. Det handler om en mann som sitter i fengsel, og hans historie om hvorfor han havnet der. Vi blir kjent med det gamle Italia. Dette er en fortelling om kjærlighet, hat og selvutvikling. Hvordan man kan la seg rive med i andres tankebaner om hva som er rett og galt.

Dette er en bok som jeg har anbefalt videre, og som absolutt kan leses igjen. Jeg var ikke før ferdig med boken før jeg ville starte på den på nytt. En helt fantastisk bok som man ikke kan legge fra seg.

Det er noe helt eget over denne boken. Jeg har ikke ord til å beskrive det, men jeg satt igjen med den samme følelsen som mange andre har beskrevet: Hva er det egentlig jeg har lest.?

Det er en tynn, men meningstett bok som kan leses mange ganger.

Tja, jeg vet ikke. Leser mange overstrømmende positive omtaler av denne boken. Jeg synes den inneholder mye klokskap, det synes jeg. På et sted klarte den å ta tak i meg, og jeg opplevde den som stor og fantastisk, men så slapp den taket før den skulle. Den oppfylte ikke helt hva jeg håpet på. Kanskje leste jeg den på et dårlig tidspunkt i livet, men kanskje nettopp ikke. Noen av situasjonene i boken grep meg, og spilte på meg. Men. Jeg synes vel dette blir litt som en visdomsbok som også prøver å fortelle noe virkelig og menneskelig, men ikke helt klarer noen av delene og enda mindre å sammenfatte det hele. Og det er heller ikke slik at jeg ikke er åpen for denne typen bøker. Men jeg synes kanskje at det menneskelige kjøttfylte liv ble sensurert bort, kanskje fordi denne boken mest av alt skal være vakker? Og at de fleste ikke håndterer den stygge menneskelige natur? Jeg er heller ikke av den mening at man skal utbrodere det forferdelige(som vi får mer enn nok av i dette samfunnet),bare for å forlyste seg med det, men jeg vet ikke, den mangler noe vesentlig av det menneskelige aspekt. Kanskje den ikke er desperat nok for meg. Det vakre og forferdelige menneskeliv inneholder voldsom desperasjon for meg.

Når dette er sagt så inneholder den en del symbolske situasjoner som jeg finner...gjenkjennende og desperate nok. Men den gjennomfører ikke helt.

Jeg leste denne boka på nytt i 2008, etter å ha lest den i 2007. Jeg følte behov for å lese den igjen - denne gangen som lydbok med Jan Grønlie som oppleser. Grønlie forvandlet denne boka til stor poesi for meg med sin rørende og følsomme opplesning!

En bibliotekar ved Vatikanet kommer over skrifter om en altertavle, som skal være gjemt i et lukket rom. Blant skriftene dukker det også opp nedskrevne fortellinger som bl.a. kaster lys over altertavlens tilblivelse. Samtidig får vi innblikk i en rekke historier om hva som skjedde i en liten by i middelalderens Italia - alt toppet av historien om kvinnen som kledte seg naken for sin elskede på et torv.

Historier om intens lidenskap og begjær, kjærlighet og svik, hovmod og griskhet fortelles. Dette er en nydelig og tankevekkende bok om mange av livets fasetter. Fortid og nåtid blandes sammen, og språket har en slags fordums poetisk storhet over seg. Jeg elsker denne boka, og ser ikke bort fra at jeg kommer til å lese den igjen om et år. Toppkarakter fra meg.