Bokelskere.no

Jeg er veldig begeistret for Hemingway, og denne novellesamlingen er ikke noe unntak. "Oppe i Mitchegan" var den jeg likte best. Ofte når jeg leser Hemingway (eller i dette tilfelle - hører) får jeg bilder i hodet mitt som sitter fast. Hun som oppdaget at hun er utnyttet og den tidligere fekteren hvor konen er død. Kanskje det er dette som oppleves så sterkt hos meg i Hemingway sin litteratur? At bildene blir så sterke at jeg husker de, ikke som ord, men som virkelige, reelle følelser?