Bokelskere.no

Utopia står for «Ingensteds», men Thomas More (1477-1535) har likevel fått vite mye om dette fiktive landet gjennom sin stråmann «Rafael Hytlodeus». Men før en leser noe særlig om Utopia, får vi en svært så kritisk beskrivelse av forholdene i England på Henrik 8s tid. Verst er klasseforskjellene, som har gjort det mulig for adelen å drive småbøndene vekk fra landsbygda, og ikke minst den ekstreme straffejustisen, som innebærer massehenretting av småtjuver. Første del av boka er lettest å lese fordi den er skrevet som en dialog mellom Thomas More og den fiktive Rafael. Den første påtaler gjerne hvor skeptisk han er til Rafaels radikale ideer. Ikke ulikt Erasmus i Dårskapens lovtale som jeg har omtalt tidligere.

Andre del av Utopia har mer preg av en monolog der «Rafael» legger ut om de strålende egenskapene ved dette ideallandet med sine tilfredse, flittige og samtidig nøysomme innbyggere. Mange av ideene synes forbausende moderne og aktuelle den dag i dag. Det gjelder seksttimersdagen, fellesmåltider (i skolen), dyrevelferd, naturvern, religiøs toleranse og internasjonalt fredsarbeid. Kvinnelige prester kan han også tenke seg. More er en puritaner før sin tid, men det er paven som har gjort ham til helgen.

På den annen side har Utopia sine mindre vakre sider. Som i det gamle Hellas er landet avhengig av slaver til å gjøre tungarbeid og av leiesoldater i krig. Utopia går heller ikke av veien for å sikre seg kolonier når befolkningsøkningen blir for stor. More har ellers ikke noe til overs for internasjonale avtaler som jo likevel blir brutt av partene med én gang. Oversetter Trygve Sparre har skrevet en grei innledning. Som vanlig i denne serien er oversettelsen på et noe gammelmodig bokmål.