Jeg har lest i denne mange ganger siden tidlige tenår, og den fascinerer meg litt på samme måte som utsikten til en bilulykke gjør det.
Forfatteren har åpenbart lest Jacob Holdts "Amerikanske Billeder" som utkom midt på 70-tallet, hvor Holdt dokumenterer en femårig vandring blant USAs fattigste og leverer et sjokkerende bilde av 70-tallets USA. Og så har han reist til Finnmark med en visjon om å lage et liknende prosjekt.
Resultatet er et bilde av et landskap og et folk som holder på å forgå i forjævlighet og dårlig smak, hvor disponenter sørfra har overtatt nessekongenes gamle jobb med å holde folk nede, og hvor folket er et hjelpeløst filleproletariat som likevel ikke går av veien for en todagers marsj i snestorm, iført småsko og dress, for å få seg ei fylla.
Hadde min hjemby Hammerfest vært så inn i hampen trist og trasig som den fremstilles her hadde vi enten flyttet eller tatt livet av oss hele gjengen lenge før 1990.
Og JA; jeg har bodd 10 år i Oslo og har likevel valgt å bo i Finnmark etterpå :-)
Boken er et kroneksempel på forutinntatt sakprosa hvor man ser det man VIL se, men underholdningsverdien er stor for en finnmarking som ikke er spesielt hårsår.
