Altså - boken er søt, kjempesøt, men den ble utgitt første gang i 1951 og det bærer den jo veldig preg av. Da den kom ut var den nok helt i tiden, småjentene skulle være snille og stille, hjelpe til hjemme og den største lykken for dem var en dukke. Lise er en litt rotete og vimsete jente på 7 år (antar jeg, hun går i alle fall på skolen) og mor er litt oppgitt over at Lise ikke klarer å rydde opp etter seg. Men en dag ser Lise en negerdukke (dette var et helt greit begrep den gangen!) i vinduet på butikken og ønsker seg den mer enn noe annet.
Hun skjønner helt av seg selv at dersom hun skal ha noe håp om å få negerdukken så må hun ta seg sammen og oppføre seg slik småpiker skal.
Riktig søt, men ikke så veldig politisk korrekt i 2019...