Boka fortelles fra et interessant perspektiv: Vi er inne i hodet til overgriperen og voldtektsmannen. Språket er godt og handlingen pulserende, men jeg syns det blir for mye handling til at troverdigheten opprettholdes. Det blir for mange grusomheter oppå hverandre, jeg tror ikke noe på det, og skulle heller sett at vi i større grad holdt oss i hodet til mannen, framfor å drive fram nye overgrep på løpende bånd.
