Rosens navn av Umberto Eco er en imponerende roman. Eco viser frem sin enorme kunnskap om middelalderens teologi, filosofi og symbolikk, men for meg ble tungt, tett og krevende. De lange utgreiingene om kirkefedre, semiotikk og heresi kan virke som intellektuelle omveier, snarere enn en støtte til spenningen i krimgåten.
Handlingen, som i utgangspunktet lover en spennende mordgåte i klosteromgivelser, ble til tider kvalt av utallige digresjoner og akademiske refleksjoner. Man må være innstilt på å jobbe seg gjennom sider der plottet står stille.
Kort sagt: En bok man kan beundre mer enn man faktisk nyter. For den rette leser er den et skattekammer. For meg, en tung og krevende vandring i skriftens mørkeste kroker. Litt for mye labyrint, og litt for lite nerve.
Fasinerende krimroman med mønster etter Scherlock Holmes og dr. Watson, men med handlingen lagt til et kloster i middelalderen.
En bok om tro, tvil, kjærlighet til kunnskap og begjær etter makt. Samtidig er den også en kriminalroman og en historisk roman. Jeg har brukt enormt med tid på denne boken, ikke fordi den er dårlig, men fordi den er tung å fordøye, særlig på det språklige planet. Boken holder høy kvalitet det er det ingen tvil om, men det blir litt høytsvevende og ordrikt for meg til tider. Kunne jeg gitt 4,5 hadde den fått det, siden det ikke går lander den på fire.