Alexander Kielland elsket Jæren. Han dro ofte med hest og vogn til Orre. Vennene hans har reist en minnestein på Orre der det står:

«De som kjente ham, elsket ham. De som ikke elsket ham, kjente ham ikke.»

Tråkket starter med - Myten om Kvekerfjellet - Kjerag, Uburen - historien om Henrik Ibsens første møte med kvekerne.

Victor Hugo om Lysefjorden 1866 fra boken Strandhogg i Rogaland en antologi; “I Lysefjorden forvandler vinden seg til damp, fjellet gjør tjeneste som sky, og tordenen er som en vulkan i utbrudd. Dette merkelige sundet er et elektrisk batteri; dets elementer er de to fjellveggene.”

Martin Nag skriver; Se, dette fjell! - Uburen Kvekerfjellet…. Se, dette fjell! - anno 1869… Det første foto fra Lysefjorden, tatt av en kveker (Ed. ward Backhouse), på valfart fra England med yachten «Havfruen» (Nereid)... Lysefjorden, oppdaget som turistattraksjon; før ferden gikk til Geirangerfjorden. Valfart? ... Ja! – det var Kveker-Ole Sangesand; død elleveh år tidligere (i 1858), som var åndelig drivkraft bak valfarten: Det engelske kvekerfølget på «Havfruen» ville se og oppleve regionen, som «Den gamle mannen fra fjellene», Kveker-Ole Sangesand, kom fra. Solidaritet! ..

I boken Opstandelsens dag! Forteller forfatteren Martin Nag, «jeg gjenoppretter den opprinnelige tittel på Ibsen-epilogen «Når vi døde vågner» (1899), - «Opstandelsens Dag»... Men kanskje jeg gir tittelen en utvidet mening, - via et historisk/optimistisk perspektiv: Er du tro mot et kall, går intet tapt, og manuskripter brenner ikke, men får nytt liv, – eksistensiell/politisk troskap! Undertittelen: «Fra Olav H. Hauge over Ibsen til Kollontaj og Lilja Brik, - gir et tverrsnitt av spennvidden i denne myteboken, med røtteri av en magisk virkelighet, mens fremtiden venter: Jeg synliggjør en regnbue-dialog med Olav H. Hauge - høyt over Hardanger, og fortsetter den epokegjørende synliggjøring av de 112 geniale Ibsen-karikaturer fra årene 1850-1852, - et springbrett av ånd og revoltering for de 12 (hellige tall!) skuespill fra samtiden.»

Hva handler “Oppstandelsens dag"! - «a college» kollasj, som spenner fra Olav H. Hauge til Majakovskij i et Norge uten kall.

Ibsens første møte med kvekerne... Da den 24-årige Ibsen i august 1852 vendte hjem til Bergen, via Kristiania, - etter stipendreise i fire måneder i Danmark/Tyskland, - steg et kvekerfølge på fem personer om bord i rutebåten «Glier» i Stavanger... Dermed fikk Ibsen, som reiste alene, reisefølge med fem sentrale kvekerpersonligheter, tre engelske og tre norske: John Yeardley, William Robinson, Peter Bedford (72), Endre Dahl (36), fru Marie Dahl og Asbjørn Kloster (29)... De syv reisende steg i land i Bergen morgenen lørdag den 7. august 1852... Ibsen tok inn på Sontum hotell, der han om akklimatiserte; mens de seks kvekere tok inn i hotell Scandinavie! ... Søndag 8. august holdt kvekerne et stort offentlig møte, og - må vi tro – med reise- allerede var fellen Ibsen blant tilhørerne! ... John Yeardley skriver entusiasisk i dagboken om dette sensasjonelle møtet: «Der hersket en stor blanding av følelser. Mange fromme, tørstende sjeler, tror jeg, var til stede, og jeg håper at de ble både oppmuntret og styrket; men det strenge inntrykk i min ånd var å kalle synderen til anger»... Nesten som å høre Brands røst, dette: - en kvekepastor av europeiske dimensjoner, den gode John Yeardley... Hvor ble møtet holdt? – antagelig i Bellings sal; som vi kanskje finner et ekko fra i Horsters sal i «En folkefiende» i 1882, tyve år senere? .. Nok om det, - alt tyder på at den 24-årige Ibsen fikk kvekerinntrykk av varig molest, - koordinert med hjemkomsten fra Europa: Mytemøte med tre engelske kvekere og tre nordmenn, - deres tolker og støttespillere: Endre og Marie Dahl, pluss Asbjørn Kloster...

Fra Ole Sangesand til PEER GYNT! ... Den legendarisk omvandrende kveker fra Lysefjorden, Ole Sangesand, dukker en siste gang, 78 år gammel, opp i en unik «Norsk Læsebog til Brug for Børn og Ungdomnmen», - en lesebok som den 34- årige Kvekerskolelærer Asbjørn Kloster utga i 1857... Trykt hos Paul T. Dreyer i Stavanger... Asbjørn Kloster, som hadde kjent Ole Sangesand en ti års tid nå, fra kvekermiljøet, - var også oppdatert om Oles mange gjøremål, og benytter en fargerik episode i hans liv som ingrediens i et kapittel i leseboken som har tittelen: «Lappernes Fødelandskjærlighed»; en minimyte om Ole: «Engelskmanden Bullock kjøbte endeel Rener (reinsdyr) af den underligen omvandrende Ole Sangesand i Aaret 1819 og førte dem til England for at forplante dem i de skotske Fjelde. Med Dyrene fulgte som Vogtere et ungt Lappepar. De befandt sig vel i England, nød megen Velvillie, fik ei ubetydelige Gaver og bleve, paa deres Viis, endog rige. Renen mislykkedes.
….
I juni 1846 skriver nemlig den kjente engelske kveker Isaac Sharp i dagboken, i en rapport fra årsmøtet: «Den gamle mannen fra fjellene var der»... I de siste tolv år av sitt magiske liv var så den omvandrende Ole Sangesand en aktiv kvekerambassadør, formidlet traktater og informasjoner: Kveker-Ole møtte bl.a. den legendariske kvekerpredikant James Backhouse i Ryfylke/Stavanger anno 1853, og både i 1854 og i 1855 rapporterer kvekerpastor William Tanner om at han har møtt kveker-Ole i Sand og i Sauda... Også den 25- årige Ibsen må ha møtt den legendariske Kveker-Ole Sangesand under kvekerinvasjonen i Bergen i juli 1853... Og tretten år senere, i 1866, skrev Ibsens svigermor, Magdalene Thoresen, en fortelling med tittelen «Pilt-Ola», - om den originale mannen med «en rødmalet Bomme», som dukker opp på markeder med «trykte Smaaskrifter» og andre handelsvarer; en eventyrskikkelse... Og Magdalene Thoresen gir denne mytiske skikkelse en historie: «Pilt Ola» har en Kari, som han alltid vender tilbake til, en Solveig-skikkelse! ... Ja, Ibsen må ha kjent til hovedtrekk i en legendariske lagnad: Ole Sangesand. og har nok lagt visse trekk av ham inn i Peer Gynt-skikkelsen, anno 1867, fantastisk nok... Ja! - på ny: Peer, som rir på en reinsdyrbukk, er nok en poetisk utgave av en Kveker-Ole Sangesand! (Friheten, nr. 32/2007).

Præstens kone av Joanna Trollope
I tjue år har Anna Bouverie, som prestekone spilt annenfiolin, tjent Gud og menigheten på en rekke måter. Hun har bakt kaker, levert menighetsblader, vasket og strøket ektemannens hvite mansjetter og kledd seg og barna sine i virvar. Når mannen hennes ikke klarer å forfremmes til erkediakon og trekker seg tilbake til isolert bitterhet, og da mobbingen av hennes yngste datter i lokal samfunnet når et utålelig nivå, gjør Anna opprør. For å betale for barnas skolepenger begynner Anna å jobbe på det lokale supermarkedet og tjener sin egen inntekt. Følelsen av egenverd, den sjokkerte underkjennelse av sognet og ektemannens iskalde raseri, samtidig som hun holder oppe utseendet. Hun klager sjelden og gjør sjelden opprør. Men nå - når hun ser barna sine klare seg uten, mens mannen hennes trekker seg lenger inn i arbeidet sitt, og frustrasjonen hennes øker i raseri - innser Anna at hun er villig til å gjøre alt som trengs for å redde seg selv.
Så flytter en velstående nabo inn ved siden av, faller for Anna og prøver å overtale henne til å forlate ektemann og barn. Anna føler seg fortapt og forvirret, og betror seg til den nye erkediakonen, som er overraskende sympatisk og introduserer henne for broren Jonathan. Etter en tid starter en affære. Hun tiltrekker seg den lidenskapelige interessen til tre svært ulike menn, som hver vil spille en betydelig rolle i blomstringen av livet hennes ...
Oversat fra engelsk til dansk av Vibeke Houstrup etter 'The rector's wife'. Lindhardt og Ringhof, 1995. 256 sider.