Jeg slutter meg til de som er skuffet over denne boka - de to viktigste grunnene er

• dette er ikke krim, og jeg fikk boka gjennom krimbokklubben; veldig
  feil innhold og handling etter de forventningene jeg da hadde
• språket er dårlig; jeg må anta at det skyldes dårlig språkføring hos
  oversetter (noe jeg dessverre ofte synes jeg opplever der bøker oversettes fra nordiske språk til norsk)

Jeg har tidligere lest Dødsskipet og hadde blandete følelser for den også. Men den var i alle fall mye nærmere å være en krimbok enn den håpløst sammensurrete Jeg vet hvem du er-historien. Boka burde markedsføres som den overnaturlige spøkelseshistorien den er. Fra å gi forfatteren en sjanse har jeg altså gått til å unngå denne forfatteren fremover. Irriterende, egentlig - det er så mange gode bøker å lese at jeg føler meg snytt og for å ha kastet bort tiden på denne.

Et godt og spennende nytt bekjentskap for meg. Ble litt overrasket over at det var ulike jeg-personer i bøkene, forventet kanskje at det skulle være en form for serie. Men det var bare å innstille hjernen på "ny bok" etter 256 sider - selv om jeg foretrekker én bok innenfor sine permer. Brutale historier begge to. Litt forutsigbart men absolutt et rikelig nok galleri av personer og hendelser til å holde meg engasjert. Jeg kaster meg ut i jakten på Gillian Flynns neste produksjon(er).

Tenk at jeg har hatt denne liggende så lenge uten å lese den! Da jeg først var i gang var den umulig å legge fra seg. Som de fleste andre sier; dette var knallbra! Jeg skal stå først i køen når neste Keplerbok kommer.

Jeg var veldig glad for at denne boka kom, jeg har hele veien likt persongalleriet i denne serien. Merker at jeg også savner Jeffrey...

Selve krimhistorien var spennende nok, med en typisk Slaughter'sk måte å skru opp tempoet på mot slutten. Nå gleder jeg meg til fortsettelsen, for den må vel komme?