Jeg må innrømme at jeg er noget ambivalent til denne boka. På den ene siden er det en gripende roman med en fantastisk beskrivelse av India og samfunnet/kulturen der. Jeg lot meg absolutt suge inn i fortellingen og fullførte de 800 sidene til tross for sommerferie & diverse andre avbrytelser.

Men jeg misliker sterkt den negative og deprimerende spiralen som er tilstede i boka - det går bare en vei og det er nedover, nedover og nedover.. Når du ikke tror det kan bli verre, så blir det nettopp det. Sånn sett minnet den meg faktisk om "Tusen Strålende Soler". Jeg foretrekker bøker med en viss grad av optimisme og håp -- og derfor får ikke Balansekunst mer enn en 4er av meg.