Når en kvinnelig asylsøker blir sporløst forsvunnet, må Sven Foyn som er advokat finne henne igjen. Denne kvinnen heter Jasmin og har fått avslag på statsborgerskap.

Det er en sterk historie Jasmin har å fortelle og desto lengre man kommer inn i historien, dukker mer og mer sjokkerende detailjer frem. Plutselig kommer det også en nøkkelen inn i bildet som holder på en hemmlighet så stor at liv står på spill.

Historien er helt grei for meg var det en skikkelig pageturner.
Til å være en bok som er gratis via ibooks, er den langt ifra dårlig hvis jeg skal bedømme den.

I Min Kamp 4 forteller Knausgård om når han jobbet i Nord Norge som lærer.
Han har akkurat fyllt 18 år å flytter for seg selv. Stedet han bor heter Håfjord dette stedet er en helt ny verden for Knausgård.

Det er et lite samfunn hvor alle kjenner alle, noe han merker ganske fort når folk begynner å banke på døren hans.

Han forteller mer om skilsmissen imellom faren og moren.
Hvordan han takler den nye kjæresten til faren som heter Unni, hun er nevnt blant annet i bok nr 1.

Men det boken går mest innpå er hans opphold i Håfjord/Finnes.

For det er her han begynner virkelig å fantasere om å bli en forfatter, han begynner å skrive novelle etter novelle. Starter sendt på kvelden, skriver ut til tidelig på morgenen, det går så langt at han snur døgnet å går på en skikkelig smell.

Det er referanser til bok nr 3 i denne boken, noe jeg syntes var ganske artig.

Han forteller om en episode som han har opplevd å lager en historie utifra den.
I denne boken får man også vite opphavet til "Ut av verden" av Knausgård.

Teknikken i skrivingen har blitt enda bedre, det er ikke så lange forklaringer. Jeg liker stilen Knausgård skriver i, hvordan han klarer å skape en stemme via teksten sin.

- Vel, du har nok hørt det før Karl Ove Knausgård men bra jobba!

En veldig god bok:
Knausgård går dypere inn i barndommen sin forteller om vanskelige tider med sin far og barndomsminner som skaper et liv så virkelig at jeg ikke klarer å legge ifra meg boken.

Det er ingen tvil at han har hatt en tøff barndom med en psykopat av en far. I denne boken kommer man nærmere innpå hans storebror Yngve, som tydeligvis er en utmerket støttespiller i vanskelige situasjoner.

Untatt når du krangler, da kan det tydeligvis gå ganske vilt for seg.

Jeg har likt denne boken best så langt av de tre jeg har lest.

Hvis du liker Knausegård er dette et "must" å lese.

Hva handler boken om:

Jonathan avslutter studiene for å bli jurist, sånn at han kan gjøre det slutt med sin forlovede Marie. Dette forholdet blir fort kjedelig for Johnathan spesielt, siden hun vil ikke ha sex før ekteskap.

Så Jonathan kjøper seg en togbillett til Sander.
Det er en liten små by hvor moren hans bor i en to etasjes villa.

På toget møtter han en jente som heter Ewa, hun har blondt hår å er ganske sjenert. Hun sitter å leser en bok. Etter en stund kommer det inn et eldre par som vil sitte i samme lugar.

Den ene eldre mannen er ganske ufin og brå, plutselig tar han frem hånden og griper tak i skrittet til den eldre kvinnen. De begynner å slåss, i mellomtiden blir Johnathan opphissed over å være vitne til nesten en voldtekt.

Etter den hendelsen får Jonathan kontakt med kvinnen som sitter å leser. Etter de har pratet sammen en stund forteller hun navnet sitt som er Ewa. Johnathan får vite at hun skal jobbe som vikar på en skole i Sander.

Når han kommer til barndomshjemmet sitt, blir man bedre kjent med moren. Som virker å være en hyggelig eldre kvinne.

Det er i Sander mesteparten av historien utfolder seg. Man får vite litt om bardommen til Johnathan og sitt mystiske forhold til moren sin som kan tryggt si er annerledes enn det normale.

Man forstår litt bedre forholdet imellom sønn og mor når det kommer frem at faren hans døde i ung alder, noe som fører til at Johnathan får en stor ansvarfølelse for moren sin.

Hovedtema i boken er Incest

Hva var bra med boken?
Veldig detaljerikt, god historie, bra med skildringer, grei oppdeling av kapittler.

Hva var dårlig med boken?
Alt for lange forklaringer, lite tempo.

Konklusjon:
5 av 10

Personlig syntes jeg boken hadde en god start, den startet som en pageturner, men ble litt langtekkelig på slutten. Når folk spurte meg om det var en god bok svarte jeg tilbake: Jeg gleder meg til å bli ferdig med den. Men, jeg vil avslutte med å si at: Det er en bra bok, hvis du har tålmodighet.

Denne boken er en selvbiografi, hvor Tove Nilsen forteller om tanker og det å skrive.

Nilsen tar oss med til forskjellige steder av verden, hvor hun forteller om kjente forfattere som Marques og Canetti.
Noe jeg likte veldig godt var da hun så Doris Lessing rett foran seg og det føles ut som du er der sammen med henne.

Jeg liker spesielt måtten Nilsen skriver på, hun er veldig flink med ord og gir akkurat nok info til å danne seg et bilde.

Nilsen tar opp alt fra oppveksten sin til mer vanskelige tider i livet. Blant annet når en av hennes venner dør av kreft.

Hun blir lei seg og samtidig sint, noe som fører til at hun bestemmer seg å skrive en kronikk.
Hun forteller også blant annet om engang, hvor hun fikk skrivesperre og hun startet å lese en bok skrevet av Steven King.

En annen ting som er ganske artig er at alle kapittelene er delt opp i navn av kjente forfattere, første kapittel heter "Til rektor med Hemingway".

Boken er kjempe spennene og den får meg til å ønske lese mer om Tove Nilsen.
Så skal nok få lest noen av bøkene hennes snart, spesielt "Skyskraperenglene".

Kunsten å skrive godt:

Aage Rognsaa har skrevet denne boken, for å finne noe han kan anbefale sine kursdeltakere.

Noe av det første han skriver er: "Alle kan lære å skrive godt. Alt som kan sies, kan sies klart".

Det aller første man går igjennom er de tre viktige skrivefasene: Førskrivningsfasen, skrivefasen og sist men ikke minst redigeringsfasen.

Jeg personlig syntes boken var spennene og veldig lærerik. Noe som var veldig bra med boken er oppsummeringen etter vært kapittel.

En av tingene jeg lærte var at det går an og gjenta de samme ordene utenom det blir en tam tekst. Istedenfor å ha mange ord ikke alle forstår. Hold deg unna klisjéer og fagord spesielt hvis du skal skrive til andre og ikke innenfor arbeidsplassen.

Boken inneholder mye info om skriving, blant annet hvordan man danner en spennene tekst.

Rognsaa referer mye til en forfatter som heter Wittgenstein her er et eksempel:
Hvordan finner jeg det «rette» ordet? Hvordan velger jeg mellom ordene? Noen ganger sikkert som jeg veide dem mot hverandre etter nyanser i deres lukt: Dette er for…, dette er for…, det er det rette.

Boken inneholder også en god del nyttige tips. Blant annet at man burde snakke høyt mens man skriver. Det kan gjøre teksten mer levende, samtidig som det kan hjelpe deg med redigeringsfasen.

Dette er en veldig god bok, spesielt for de som skriver eller studerer litteratur.