Jeg så filmen Coraline og bestemte meg for at jeg var nødt til å lese boka. Filmen er herlig, det er en slags barnefilm, men passer godt for voksne fordi den er nifs og fascinerende samtidig. Det er en liten bok, den er lettlest og jeg slukte den vel så og si rått. Neil Gaimans språk er så lett, det flyter, det går rett på sak og det har absolutt ingen overflødige ord. Jeg liker det.

Beskrivelsene i boka er skumle, de kryper inn under huden, selv med de få ordene Gaiman bruker for å beskrive det. La meg illustrere det med et lite utdrag:

"Coraline stood there, frozen. The thing turned its head until both
its black button eyes were pointed straight at her. A mouth opened in
the mouthless face, strands of pale stuff sticking to the lips, and a
voice that no longer even faintly resembled her father's whispered,
«Coraline.»"

Coraline, Neil Gaiman, side 60.

Som sagt er det en nifs stemning i hele boka, men det er også spennende. Coraline er en modig heltinne som gjør alt for å få tilbake foreldrene sine, og hun er herlig å lese om.

Neil Gaiman brukte ti år på å gjøre ferdig denne boka og han beskriver den som en av hans stolteste verk og det skjønner jeg godt. Han sier selv at barn opplever historien som et eventyr, men den kan gi voksne mareritt og det er derfor dette er en av bøkene han er mest stolt over å ha skrevet.

Hvis noen har en litt lang togtur foran seg eller noen timer å slå ihjel, så anbefaler jeg å lese denne boka.

Omtale ligger også på bloggen min.