Boka starter med Julia som har reist hjem til England etter flere år i utlandet. Hun er verdenskjent pianist, men har nå gjemt seg i en liten avkrok i England. Ikke mange linjene trengs å leses før man forstår at noe har hendt. Hennes tragiske tap gikk inn på meg, nå skal det dog sies at jeg tar lett til tårer, og det gjorde jeg her også. Å lese om hennes vei til helbredelse tankevekkende.

"Det eneste jeg kan si uten å virke nedlatende, er at det går bedre
etter hvert,men det tar tid - ikke for å komme over det, for man
kommer aldri over det, men for å..." han lette etter det riktige
ordet, "tilpasse seg." [...] "En eller annen dag vil du komme
overhumpen», forsatte han. "Du vil våkne en morgen, og det mørke er
ikke like mørkt som det var -om du skjønner hva jeg mener"

Les resten her: http://ninita.weebly.com/1/post/2013/02/orkideens-hemmelighet-av-lucinda-riley.html