Jeg husker jeg fikk denne boken av Johannes Berg når han hadde oversatt den. Lenge siden jeg leste den, men det var en fin-grei fantasy opplevelse, quasi-celtic setting, passe low key magi som passet meg bra, med tungt vekt på skjebne. Og oversettelsen var bra.

Det var en fortelling som snublet og ruslet avgårde i sitt eget bedagelige, trege tempo. Ikke akkurat en pageturner, men en grei->god fortelling om tatere i norge på slutten av 1800 til begynnelsen av 1900 tallet.

Forteller perspektivet var litt merkelig, og skiftet ofte mellom mange roller i histoiren, og stadige små hopp fremover i tid. Det var nesten som ble en haug med enkeltstående småfortellinger. Men man skjønte jo at det var en sammenhengende historie. Men den var bare litt mindre sammenhengende enn man forventer.