Annerledes enn alt annet jeg har lest. Et fyrverkeri av en bok: poetisk, morsom, alvorlig og spennende på en gang. Det hele toppes i denne utgaven av Mai-The Duc's fabelaktige innlevelse.

En bok som beveger. Det trivielle hverdagslige like mye som de store spenningene i relasjonene mellom personene. Et spørsmål jeg har stilt meg er: Hvem nekter hva? Er det Tommy som nekter å gi seg, slik hans venn Jim gjør det, i det minste en gang, kanskje to, til tross forat han kom skjevere ut fra hoppkanten enn vennen?