Dette blir en kort og personlig omtale!

Da jeg tok opp denne boken for endelig å lese den var jeg ganske skeptisk, så for meg et seigt språk, pripne karakterer og unaturlige moraler, for ikke å nevne en følelse av at religion stod bak valg og ytringer. Jeg tok grundige feil.

Språket var forfriskende, enkelt og blidt. Det var rett frem, og uten det poetiske karaktertrekket mange forfattere på den tiden brukte.

Karakterene var reelle, blide, godhjertede, men allikevel menneskelige, med sine mangler og feil. Jeg ble like glad i dem alle, og de ble så kjære som min egen familie! Når de smilte og lo, smilte jeg og lo også, og når de gråt, gråt jeg. Når kjære Beth døde var det som å miste min egen søster, så opphengt ble jeg i boka.

Boka er full av moraler, noe karakterene får servert siden de er små og vi først møter dem, men det føles ikke som noe tungt og unaturlig. De får hjelp til å overgå det de sliter med; Jo et voldsomt temperament, Amy sitt overfladiske vesen og Meg sin ide om at det kun er penger og berømmelse som betyr noe i livet. De vokser både i alder og karakter gjennom boken, og forbigår sine feil og mangler, og blir 4 riktig så sterke og flotte kvinner.

At gud og kristendommen blir nevnt er ikke så rart når man tenker over epoken boken ble skrevet i, men det er allikevel ikke nevnt så ofte at en ateist som meg drar seg i håret. Faktisk overraskende lite...

En bok jeg virkelig elsket, og kommer til å anbefale til alle jeg kjenner. Den er varm og kjærlig, i stor kontrast til andre bøker fra samme tid. For meg føles den ganske moderne også, pga språk og sterke kvinnelige karakterer, og deres modning.

Man skulle ikke ha trodd det, men dette er en av de beste bøkene jeg har lest, noensinne! Slutten er helt grusom, i den forstand at man sitter igjen med tårer i øynene, en klump i halsen og en hjerne som prøver desperat å analysere alt den har lest, og når den tilslutt forstår omfanget av DEN slutten, så er det hade-på-badet til resten av dagen, for den bruker du under dyna, i fortvilelse.

Nydelig skrevet. Jeg har ikke ord; og så uventet!

En bok som virkelig traff meg. Vanligvis ville en slik heltinne ha gjort meg skeptisk, med hennes utydelige stemme og altfor naive personlighet, men Tess var så mye mer enn dette, noe hun beviste til siste slutt. Boken rørte meg ikke så mye som èn skulle tro den ville gjøre, men den sitter, og jeg tror nok aldri at jeg vil glemme dens karakterer, som det har blitt sagt at reflekterte landskapene de omga seg i, både i personlighet og humør.

Må leses! Rett og slett!.