Dette er en bok for den dykkerinteresserte - og hvis du ikke er det så lander nok terningen på et litt lavere tall, er jeg redd. Boka hadde trengt en real språkvask for å høyne kvaliteten. Men nå har det seg sånn at jeg er svært interessert i dykking, og leser du som meg denne boka i solsteiken ved havet i sydligere strøk så er det en artig historie. Lett å leve seg inn i undervannsskildringene, selv om det kan bli vel teknisk innimellom. Beskrivelsene av Sharm-El-Sheik er også svært levende og nøyaktige, så har du vært på dykkeferie der nede vil du kjenne deg igjen. Dette er en spenningsroman med haugevis av action - ikke alt like troverdig, men underholdende er den.

Leste denne på norsk denne gang. Fantastisk god historie og en sjeldent bra oversettelse som får fram det poetiske språket som LeCarre briljerer med i denne boken. Oppbygningen til plottet er så kløktig at det tar lang tid før jeg forstår hvem som faktisk er hovedpersonen - og når dramaet plutselig klapper fra kai er spenningen og urettferdigheten i historien så intens at det er vanskelig å legge fra seg boka. Tror neppe det er siste gang jeg leser denne. For en fantastisk forfatter.

Denne spenningsperlen var en pageturner i påska! Endelig litt hardbarka action fra Trøndelag:-) Artig å kjenne seg igjen i Trondheims gater og kanaler. Jeg synes forfatteren klarer å holde spenningen fra start til mål. Utrolig når storpolitikken inntar trøndernes hovedstad. Karakterene har fått litt kjøtt på beinet siden debutromanen. Terningkast 5!

Denne boka har jeg lest flere ganger med flere års mellomrom. Jeg har prøvd å finne ut hva som gjør denne boka til en klassiker, men jeg må si som guttungen da han pekte på keiseren: Han har ingen klær på!

Tina Martin skriver uhyggelig om vold i nære relasjoner og om den fryktbaserte kontrollen fra innsiden av en sekt. Forfatteren klarer å skape en uhyggestemning som føles ekte. Litt mindre ekte føles enkelte actionscener, med litt rare forklaringer på hvorfor politiet holder våpenet sånn og sånn og går slik og slik. Disse detaljene er unødvendige og skaper bare kunstige brudd i spenningen. Noe av plottet blir litt banalt, men alt i alt lot jeg meg fenge av historiens to tidslinjer og måten dette blir sydd sammen på til slutt. Jeg er spent på om forfatteren modner litt i bok nummer to, så jeg må nok sjekke den ut.

En usedvanlig brutal og interessant bok om en ung gutt som blir bortført og oppdratt av indianere. Rått innblikk i fri barneoppdragelse, og skremmende historier fra villskapen fra da europeerne kom til Amerika.

Dette var en skremmende og dagsaktuell bok. Fikk meg til å tenke på hybrid krigføring, som det snakkes så mye om i media. Forfatteren beskriver enkle metoder for å destabilisere et samfunn, og det gir frysninger med tanke på tilstanden til dagens styresett både i Russland og USA, selv om boka er en slags science fiction. Anbefales. Lettlest og spennende.

Dette er faktisk noe av det verste mølet jeg har lest. Historien er så lite troverdig at jeg rett og slett måtte ta pause fra boka i lengre perioder. Null realisme her, altså.

Fikk anbefalt denne fra en kamerat som jobber i politiet. Veldig artig med en lett krimroman som lar spenningen sitte i førersetet. Karakterene kunne kanskje vært mer utbrodert, men jeg klarte faktisk ikke å legge fra meg boka på grunn av drivet i handlingen. Spesielt spennende var det under togturen til Sverige. Overraskende vendinger i handlingen og skikkelig action. Jeg leser gjerne neste bok i serien.

Denne boka er alt for lang. Veldig interessant lesning, men forfatteren har rett og slett for mye på hjertet og spinner lenge og vel på det samme temaet. Boka gir ikke så godt innblikk i selve diplomatiet som jeg kunne ønsket meg, men forfatteren setter fingeren på et høyst reelt problem i velferdsstaten Norge.

Jeg var veldig forvirret i starten av boka. Er det forfatteren selv som forteller? Guillou skriver i førsteperson og i presens! Grunnen til dette grepet blir klarere etterhvert, og det tar ikke lang tid for meg før jeg aksepterer stilen. Likevel sitter jeg igjen med en følelse av at Guillou faktisk legger mye av seg selv i karakteren Erik Ponti denne gangen. Plottet er vel ikke av det mest spektakulære denne gangen, men det er morsomt at handlingen skrider like sakte fram som de to hovedkarakterene, som begge er like dårlig til beins i boka. Jeg skal ikke røpe handlingen. Koste meg til tider skikkelig med godt skrivehåndverk.