Klikk på en bok for å skrive en omtale.

Viser 1 til 2 av 2 bokomtaler

Ragnhild Eskeland skriver treffende godt og gjenkjennelig om tiden før hun fikk diabetesdiagnosen, følelser, mat, kropp, det å aldri være flink nok, masete foreldre, leger som ikke forstår, senkomplikasjoner. Rett og slett hele pakka. Og selv om historien til Ragnhild er ganske så trist, har hun en komisk måte å se seg selv og diabetesen på, som man bare må beundre. Jeg lo og gråt om hverandre i lesingen av denne. Anbefaler denne boka varmt til alle dere som selv har diabetes, er pårørende, kjenner noen, er helsepersonell eller bare er nysgjerrig på hvordan det er å leve med sykdommen.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Sterk, og ikke minst skremmende lesing om hvordan autoriteter og "fagfolk" her drar slutninger og tar fra pasientene all selvstendighet og verdighet. Skram skildrer også godt hvordan det som pasient oppleves å bli stemplet som "sinnssyk" og at man med dette blir fratatt sin "stemme" og frihet(sies vel også at denne boka er basert på forfatterens egne erfaringer..?). Et viktig poeng er også om denne innleggelsen virker i mot sin hensikt; det å omgås med andre "sinnssyke" og til stadighet minnes på hvor "syk" man er, i tillegg til at alt man sier blir vridd og vendt på, er tross alt med på å bidra til at ens egen selvoppfattelse, tanker og følelser blir sterkt farget.

Jeg har tidligere lest "De gales hus" av Karin Fossum og lurer veldig på om forfatteren lot seg inspirere av denne boken. I "De gales hus" blir også hovedpersonen lagt inn på en psykiatrisk avdeling etter et sammenbrudd, og vi møter mange absurde karakterer, akkurat som i "Professor Hieronimus". For å sette de to bøkene opp mot hverandre, synes jeg "De gales hus" var en bok med mye mer humor og driv, og enklere å komme seg i gjennom. Denne kan vel nesten sies å være en moderne og litt mer forenklet versjon av "Professor Hieronimus". Denne opplevde jeg som mye mer alvorlig og gripende. Tyngre å lese, men innsikten vi får i pasientens tanker og følelser, samt hennes kamp mot autoritetene, er desto viktigere! Dette gjør at boken får enda tydeligere frem den angsten og maktesløsheten som pasienten opplever i møte med dette rigide systemet. Skram utfordrer vår oppfatning om at alt det leger, professorer, osv, sier og mener er det riktige. Her gjemmer de seg bak og baserer alle sine avgjørelser og bestemmelser på diagnoser og tidligere hendelser. Det som skjer her og nå, eller hva pasienten selv tenker og føler, er ikke viktig, En gang sinnssyk, alltid sinnssyk.

Jeg har fortsatt til gode å lese fortsettelsen "På St. Jørgen", men kjenner jeg trenger en liten pause før jeg tar fatt på denne. Spent på hva denne bringer, men i kjent Amalie Skram stil må den vel ha et tragisk utfall.. ?

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

Hilde VrangsagenmtretteToveJostein RøysetIngunn SCamilla BilstadTanteMamieKorianderAndreaBoktimmyFragmenterHilde Merete GjessingmgeHarald KTralteMy Criminal MindCtinaKaren RamsvikBentGVLinn Charlotte EdstrømElin SkjerengKjetil AudsenKristin F. JørgensenGroDun AenghusJon Torger Hetland SalteTove Obrestad WøienChristine AndersenWenkeVannflaskekjell kAnneLibraritas vsiljehusmorAkima MontgomeryFrode KinserdalJulie StensethIngunn Øvrebøkine