Mens Mystic River normalt er klassifisert som en thriller, er det så mye mer enn det, en utforskning av oppveksten og hva en traumatisk barndomsbegivenhet kan blomstre inn i. Mystic River er fortellingen om tre Boston-gutter som vokste opp til å være veldig forskjellige Boston-menn. Dave Boyle har drevet fra jobb til jobb, og har aldri helt klart å begrave bortføringserfaringen sin. Jimmy Marcus er en tidligere karriereforbryter som har gått rett og blitt en familiemann. Og Sean Devine er en politimann med en kone han ikke har sett på over ett år, og et barn han ikke er sikker på er hans.
Fra begynnelsen holdt Lehane vannet tilstrekkelig gjørmete for å holde interessen min. Mens jeg visste at jeg skulle anta at Dave Boyle drepte Katie Marcus, fikk Lehane meg til å endre mening ganske mange ganger. Ingen av de tre lederne er veldig enkle tegn. Dave har barndomsbagasjen, men prøver fortsatt å være den beste mannen og faren han kan være. Jimmy var en gang en kriminell og er fortsatt en hard mann, men er en kjærlig familiemann. Sean er en superkop, men ekteskapet hans er i ruiner, og han kommer fra en suspensjon for noe veldig smålig.
Når Sean er på saken, blir bonus veldig vanskelig å legge fra seg, som om den er blitt teipet til hendene dine. Mysteriet, i motsetning til mange av dem i disse dager, er løst og jeg gjettet hvem morderen var omtrent 75% av veien, selv om jeg fikk feil motiv.
Skriften er alt jeg kom til å forvente fra Kenzie og Gennaro-serien og så noen. Jeg tror dette er boken der Dennis Lehane gikk fra "Good Thriller Writer" til bare "Great Writer."
Skriften er alt jeg kom til å forvente fra Kenzie og Gennaro-serien og så noen. Jeg tror dette er boken der Dennis Lehane gikk fra "Good Thriller Writer" til bare "Great Writer."
