Erlend Loe er min helt, sånn er det med den saken. Han er en slik person som vet å sette ord på de konfliktene som oppstår i ens hode. Jordnært, og herlig.
Før han går neste morgen, tar Jens med noen dråper av Fvonks blod i et tomt syltetøyglass for å få det sjekket hos regjeringsdoktoren.
Viten kan man meddele, men ikke visdom. Man kan finne den, man kan leve den, man kan bæres av den, man kan gjøre undere med den, men man kan ikke si den videre og lære den fra seg.
En gripende - rørende og litt trist bok. Meget velskrevet gjør at den aldri blir kjedelig. Kan anbefales på det sterkeste.