Akkurat ferdig med boka og jeg er parkert. Linda Olsson har skrevet en av de beste bøkene jeg har lest om vennskap. Sentimental, gledesspredende, trist. Denne inneholder så mange gylne øyeblikk at den blir lest igjen og igjen. Og det sier en som liker godt Cormac McCarthy sin råe, skarpskårne og usentimentale penn...
Romanen min ble antatt og vant en pris; jeg reiste til Oslo for å ta imot pengene, og fra en telefonautomat ved Nationaltheateret ringte jeg til Agnete for å fortelle henne at vi ikke lenger var fattige, og så fortalte hun at hun var gravid. I løpet av et øyeblikk hadde jeg alt, penger, kjæreste, et barn. Jeg ble stående ved telefonautomaten midt i Oslo og kjente hvordan byen forsvant; jeg ble løftet opp og lettet fra bakken og svevde i løse luften, over hovedstaden, over hustakene og Oslofjorden, over vannene og skogene, fjellene og viddene, dalene og elvene, før jeg mistet høyde og landet på Danmarksplass i Bergen.
Nei, det håper jeg inderlig ikke! Den eneste boken jeg slet litt med var New York trilogy, og det tror jeg det er flere som er enig i! Men, f.eks. Moon Palace! Herlig!
Paul Auster blir bare bedre og bedre. Denne er helt genial! Brilliant, full av overraskelser og breddfull av livsvisdom og menneskekunnskap!