Dette ble en forrykende leseropplevelse! Ingvild Schade, debutforfatter på Forlaget Oktober i år, og fra min hjemby Drammen, har skrevet et inferno av en bok. Allerede fra første side, skjønner du at dette kommer til å ta helt av, og det gjør det så til de grader!
Første kapittel i Drammens Rekordbok har tittelen Kirketacos, og hendelsene som etter hvert oppstår i Konnerud kirke, når romanens hovedfigur Reidar Larsen, fritt får utfolde seg når han skal promotere boken sin Fravær i Rom, er skrevet i et så heseblesende, morsomt og manisk tempo at du krøller deg i latter. Etter første kapittel, må du bare fortsette å lese. At mye av teksten i tillegg er på Drammensdialekt, gjør det hele bare enda bedre.
Romanskikkelsene er tragikomiske, og innehar hver sin rekord. Reidar Larsen, selvhøytidelig forfatter som forstår alt, hans søster Aina Therese som sluker piller og stort sett ligger på sofaen med hodet inn mot veggen, sønnen hennes, Glenn Beige, som ikke sier et ord, men som skriver surrealistiske dikt i en alder av 10 år, og stefaren hans Jan Beige, som scorer umåtelig lavt på IQ-tester, men likevel sørger økonomisk for alle ved hjelp av sin arv fra adoptivforeldrene. Her er både surrealisme og realisme på samme tid, digresjoner, tankespinn og perversiteter som får deg til å føle at du sitter i en berg- og dalbane som aldri stopper.
Drammensere vil nok ha spesielt glede av å lese boken, siden flere lokale bygninger og steder er nevnt, og fordi forfatteren har klart å fange noe av det ekte og genuine ved Drammen. Handlingen utspiller seg fra før Drammen ble en velpolert og anstendig miljøby, og jeg er sikker på at Drammens Rekordbok kommer til å ligge under mange juletrær i hele Norge i år.
Ingvild Schade er født i 1987, og dermed en ung forfatter, men sjelen hennes må være atskillig eldre. Hun behersker skrivekunsten på et svært modent, reflektert og vågalt vis, og Drammen har fått en ny stor forfatter.
