Bokelskere.no

Jeg kunne drevet med hva som helst her inne, Tiptop. Hva vet du om jeg er en analmastubator for eksempel? Det hadde faenmeg vært flaut for deg å finne meg liggende på filleryen der med knærne bak øra og med en en...den...den der (Simpel vifter mot en vaskekost som står bak fjernsynet)... det der kosteskaftet langt pokkerivold oppi rævva. Det hadde vært jævlig moro Tiptop, hæ, jævlig artig, hva skulle du sagt da Tiptop? "Sorry døra sto åpen" ?"

Den tørre, harde, mørke nordiske skogen er den beste skogen fordi den er tom. Den nordiske skogen er krisp og ensom og kald, det er fraværet av mennesker som er det vesentlige her, det vet alle som har et forhold til nordisk skog. Det er en slags anarkistisk tomhet i den nordiske skogen, dette har jeg forstått senere, den nordiske naturen er rolig og tom og åpen for alt, slik anarkiet er rolig og tomt og åpent for alt. Slik jeg var rolig og tom og åpen for alt Slaktus fant på å gjøre med meg.

Til femårsdagen fikk Henry to presanger som skulle forme hans sjel. Av Pappa fikk han en ku fylt med bønner som sa mø når man klemte på den. Henry kalte den Mø. Av Mamma fikk han en indre stemme, et stort og drønnende ja - innpakket i sølvfarget gavepapir - for hver av hans slunkne skuldrer. "Store ovasjoner" var en førtifem minutter lang LP-plate med jube log applaus fra "store øyeblikk" i det tyvende århundret. Ovasjonene var hverken forklart eller satt i en sammenheng - det kunne ha vært et dacapo etter en Puccini-konsert, et publikumsbrøl for Willie Myas i fullt firsprang, jubel for Der Führer i Berlin. Hvilken forskjell gjorde det? Her var det ikke noe budskap og rote det til med. Og selv om Pappa mente at det var bløtaktig og hult og lite egnet til å styrke en guttunges ryggrad, sovnet Henry til applaus hver eneste kveld i tre år.