Jeg kan ikke komme nærmere henne enn dette, og likevel; det hjelper ikke. Jeg savner henne fremdeles, prøver å komme nesten inn under henne, enda nærmere, men fortsetter å savne henne, sånn er det hele natten gjennom, morgenen også, jeg er en sjøstjerne rundt et blåskjell som bare venter på at hun skal åpne seg, en sprekk er nok, jeg slipper aldri.
Overflatisk, unødvendig detaljfokusert og retningsløst - er mitt inntrykk. Men, bra språk.
Lolita, mitt livs lys, mine lemmers flamme, min synd, min sjel. Lo-li-ta: tungespissen tripper tre trinn nedover ganen for til slutt på det tredje å tromme mot fortennene. Lo. Li. Ta.