Tekst som har fått en stjerne av Harald K:

Viser 1 til 20 av 5060:

Umiddelbart blir jeg igjen dratt tilbake til min barndoms område, selv om jeg bodde i dette området lenge før historien i boka er fra. Gleden blir enda større da mitt nåværende hjemsted også blir nevnt, men begge disse tingene blir jo en personlig greie, og har egentlig ikke noe med denne boka å gjøre.
Som flere andre, hadde jeg også store forventninger til denne da jeg virkelig likte Tante Ulrikkes vei. Denne boka kan egentlig ikke sammenlignes med den første, men allikevel blir jeg dratt inn i den, jeg blir godt kjent med personene, og jeg kan få en ørliten forståelse for hvordan det er å bli dratt mellom flere kulturer, mellom ønskene til de rundt deg og dine egne ønsker, og mellom påvirkninger fra kolleger og sjefer.
Terningkast 5 og favorittbok!
Som en aldri så liten fotnote må jeg også nevne at det var pussig at jeg leste ferdig denne boka i går kveld, og i dag får jeg se at den nyeste boka ligger til forhåndsbestilling hos ihvertfall Ark, den heter De kaller meg ulven, og jeg gleder meg allerede :)

Godt sagt! (2) Varsle Svar

En bok som tar deg igjennom hele følelsesregisteret. Skal du kun lese en bok, så les denne. Skal du ikke lese noen bøker, så må du fortsatt lese denne.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Ole Georg Moseng er professor i tidligmoderne historie ved Universitetet i Sørøst-Norge, og har medisin- og helsehistorie som sitt spesialfelt.
Boken er interessant og aktuell, og han skriver lett og presist. For alle som liker historie og sakprosa er boken en liten perle av kunnskap.

Han skriver på s.17: «Det er som å velge mellom pest og kolera», har vi hørt folk si om umulige avgjørelser, som om begge deler er like ille. En slik innstilling kan føre galt av sted. Det finnes bare ett riktig svar hvis alternativene står mellom pest og kolera: Du skal alltid ta kolera – hver gang! Pest vil bestandig være det dårligste valget.

Denne boken er verdt å lese, synes jeg.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Har lest ferdig Langfredagsmat, et kapittel som innbefatter makaber fanging av ål.
Det var med litt ulyst jeg begynte på Blikktrommen. Har lest den for mange år siden og jeg likte den ikke.
Men glad jeg ga den en sjanse. Nå ser jeg den er full av humor, selv om bakteppet med nazismen på fremmarsj er alt annet enn morsomt.
Grass var selv en periode med i Waffen SS og satt i krigsfangenskap en stund etter krigen. Jeg ser han ikke selv ikke har snakket så høyt om det.
Men nå gleder jeg meg over Blikktrommen og bruker god tid på lesingen.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Velskrevet roman om slavetrafikken mellom Afrika og Dansk Vestindia som la grunnlaget for en ufattelig rikdom for dansk overklasse. Kaptein og skipsreder Anton Fredriksen har tjent en formue på å seile slaver fra Afrika til Vestindia på fregatten "Håpet". Nå har han gitt opp denne siden av sitt virke, men uforvarende blir han og hans 14 år gamle datter Maria dratt inn i en siste slavetransport med skipet i 1803. 20 år senere kommer den idealistiske historiker og forfatter Mikkel Eide til Dansk Vestindia med det mål å fortelle sannheten om det brutale slaveriet, men hans idealer og oppfatninger settes på prøve, blant annet av de svarte selv...

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Handlingen er lagt til en videregående skole i 2017. Elevene er tredjeklassinger, og alle har de sitt å stri med.
Max, som er smart og reflektert, men som ikke kommer seg ut av senga.
Daran, vil bli jurist, men har en gjeng å ivareta utenom skolearbeidet.
Rebecca, som er livredd etter en hendelse på lekeplassen.
Carina, som har funnet Gud.
Nahid, som må sette familien først.
Mouna, som aldri skal være fattig mer etter endte studier.
Emily, som skal bo i nærheten av foreldrene til evig tid.
Og midt i alt, Anette, læreren som vil redde dem alle, og få dem gjennom skolen, koste hva det koste vil.

Forfatteren fulgte alle disse i et år, og boken gir et unikt innblikk i det å være ung i Norge, og hva en lærer kan bety.
En utrolig god og interessant bok. En hyllest til den spesielle læreren vi alle har hatt en eller annen gang gjennom skolegangen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

FRAMTIDA BAK SEG
Han bestefar ber eit barn
på sin rygg
og humrar så velnøgd
og fegen,
for Veslegut bablar
i glede og frygd
med grågubben skrid
etter vegen.

Då skin det så ljosleitt
ein tanke fram,
og gamlingen gled seg
og ler:
«Det timest kje alle
å bera si framtid
bak seg
som bestafar gjer.»

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Tror mange av stedene langs Østersjøen (Ostsee) har doble navn, både tysk og polsk.
For eksempel heter byen Gdansk (polsk), Danzig på tysk og Gduńsk på kasjubisk.
(Kanskje litt som nord i norge, der stedene har både norsk og samisk navn)
Området rund Østersjøen har tilhørt forskjellige nasjoner gjennom tidene.
Pommern er et historisk område langs Østersjøen
(tysk: Vorpommern, kasjubisk: Pòmòrze, Pòmòrskô, polsk Pomorze)
Navnet Pommern har kasjubisk opprinnelse, og betyr «landet ved sjøen».

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kanskje en grei bok å begynne med, liker du stilen hans så har han flere godbiter i bibliografien sin. Lykke til!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Også dårlige bøker er bøker og derfor hellige.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det er luksus å være herre over sin egen tid. Jeg tror det er den største luksus et menneske kan unne seg.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Grafisk sakprosa om Holocaust.
Forfatteren intervjuer sin polske far om krigen og får vite hvordan han og kona havnet i Auschwitz.
Som tittelen sier, er menneskene, i hvert fall jødene, framstilt som mus, mens tyskerne er avbildet som griser.
Sterk historie, og den når nok også et annet publikum enn «vanlige» bøker med samme tema.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

En dag i Ivan Denisovitsj' liv ble offentliggjort i 1962 i tidsskriftet Novy Mir, etter Krutstjovs tillatelse. Romanen vakte enorm oppmerksomhet både i og utenfor Sovjetunionen, ettersom det var første gang, at en beskrivelse av Stalintidens undertrykkelse åpent ble trykket. Fortellingen foregår i en sibirsk spesialleir for politiske fanger og skildrer en typisk dag i Ivan Denisovitsj' liv januar 1951. Denisovitsj er pga. grunnløse anklager blitt dømt til 10 år i den sibirske fangeleiren, hvor hver eneste dag er en kamp for å overleve. Men selv i en situasjon er redusert til en skål med velling og en sjelden sigarett , på tross av utmattelse og ydmykelse, er det håpet, verdigheten og medmenneskeligheten som seirer. Romanen er en ødeleggende kritikk av det kommunistiske tyranni og en hyllest til den menneskelige ånd.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

Leser første bok, har lest ferdig "Glass, glass, glasskår".


Supert med lenger leseperiode. Jeg har nettopp startet på boken og setter pris på å ikke måtte skynde meg gjennom teksten, den er for velskrevet til det.
Jeg gleder meg over de humoristiske innslagene og ikke minst forfatteren evne til å lage bilder i mitt hode; jeg ser tydelig mormor med 4 stakker foran bålet gumlende på en brent potet og scenen i bursdagsfesten etter at lyset har gått. Man får jo lyst til å tegne dem og kanskje har Grass gjort nettopp det? Jeg har lett litt, men fant mest fisk og fossiler blant hans arbeider.

Som Harald K hang jeg meg opp i stedsnavnene og måtte google for å finne ut hvilket område som ble beskrevet. Jeg ble overrasket over de polske navnene, da jeg var overbevist om at vi skulle befinne oss i Tyskland. Det var ikke så mange av navnene jeg fant igjen, så de har kanskje skiftet navn eller er beskrivende dersom man kan språket. Polsk er ikke min sterkeste side..

Det jeg kanskje har hengt meg mest opp i er hvordan noen kan holde ut med en unge som enten slår på blikktromme eller hyler så glasset spruter. Selv blir jeg irritert hvis noen slurper eller lager relativt lave lyder. Det er vel trommen, stemmen, viljestyrt vekst og superintelligens som gjør dette til en fabel?

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Lest til og med kapitlet «Smalere ved fotenden»

Fortellerstemmen i Blikktrommen tilhører en gutt som er «voksen» allerede fra fødselen av, og som slutter å vokse i 3-årsalderen. Gutten skifter mellom jeg-formen og å omtale seg selv i tredje person, som Oskar Matzerath. Det er et smart fortellergrep å la oss se verden gjennom en dvergs øyne. En som lett blir oppfattet som et barn, undervurdert og ikke lagt merke til som den meget observante og intelligente personen han er. Jeg lar hans to spesielle egenskaper ligge i denne omgang; bruken av stemmen og trommen.

Grass skriver i en ordrik, original og nærmest eventyraktig stil. Hva vil han frem til? Han gir seg god tid. Hva er det han egentlig vil fortelle oss med denne surrealistiske historien? Det er neppe bare dvergens historie.

Boken rommer tolkningsmuligheter i rikt mon. Harald har allerede nevnt mengden av stedsnavn. Og hva med bestemor Anna Bronskis fire stakker som den kommende bestefaren gjemmer seg for gendarmene under. Bestefaren med de to personlighetene, brannstifter og brannkonstabel, opprører og en from, ukjent og ufarlig mann. Det døde hestehodet som brukes som agn i det motbydelige ålefisket. Moren som spiser seg i hjel på fisk. Hva er meningen med alle disse forunderlige og til dels bisarre hendelsene? Har de symbolske betydninger det er verdt i finne ut av?

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Det er ikke meg imot om vi får lengre tid på å lese ferdig boka. Jeg er enig i at den slett ikke er tung, men den er omfangsrik, masse sider og svært liten skrift.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Kasjuberne er et vestslavisk folk fra Pommern og Nord-Polen (Østersjøkysten) - en minoritet i Polen.

Store deler av det kasjubiske folket har gjennom århundrenes løp blitt enten assimilerte tyskere eller polakker. På Wikipedia blir Günter Grass nevnt som en kjent Kasjuber.

Kjente kasjubere

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Du spør:
- Hva legger du i setningen «Gi gjerne deltakerne tid til å komme inn i boka».

Ikke så mye egentlig - bare at noen ganger har spørsmålene til teksten kommet veldig tidlig, og der har ikke kommet noen respons. Var ikke meningen å tråkke noen på tærne. Muligens en unødvendig kommentar fra min side . Bare begynn og diskuter når dere vil.

Kanskje 3 uker med lesetid er for lite. Kom gjerne med innspill.
Vi har vel kjørt 3 uker sånn generelt, men gjør ikke noe om vi bruker hele oktober.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

'You' re sweeter to look at than the cardinal,' he says.
'That's the smallest compliment a woman ever received.'

Godt sagt! (1) Varsle Svar

We have to hope, Daniel was saying, that the people who love us and who know us a little bit will in the end have seen us truly. In the end, not much else matters.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

EvaLars MæhlumwannabeMonica CarlsenVannflaskeHallgrim BarlaupTor Arne DahlMartine GulbrandsenTanteMamieChristofer GabrielsenReadninggirl20John LarsenJenny Dahl BakkenAnniken RøilSverre HoemGunillaMangosaft45RufsetufsafilosofieRonnyIngunn STurid KjendlieLailaTone SundlandAnniken LLilleviNinaEivind  VaksvikHarald KKristine LouiseRisRosOgKlagingDolly DucksiljehusmorGrete AastorpIngeborg OuslandMariannePilarisKjerstiAstrid Terese Bjorland SkjeggerudLena Risvik PaulsenDemeter