Tekst som har fått en stjerne av Harald K:

Viser 1 til 20 av 2702:

Cecilia försökte koppla av med att läsa romaner. Av någon anledning valde hon Krig och fred, och efter bara tre kapitel kastade hon boken i väggen och skrek: "Men jag kommer ju inte ihåg vilka de här jävla ryssarna är." Martin föreslog att hon kunde gå över till noveller. Tjechov kanske?

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Stor er vi-ets kraft, nesten uavslitelige dets bånd, og alt vi egentlig kan gjøre, er å håpe at vårt vi et godt vi. For kommer det onde, kommer det ikke i formen av "de", som noe fremmed vi lett kan avvise, det vil komme i formen av"vi". Det vil komme som det rette.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Husk at kjærlighet som ikke omfatter ærlighet, ikke fortjener å bli kalt kjærlighet.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Verden der ute var hard, nådeløs mot de svake, den holdt nesten aldri hva den lovet, og kjærligheten var det eneste man ennå, kanskje, kunne tro på.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

[...] det er studietiden som er den eneste lykkelige tiden, de eneste årene da fremtiden ser ut til å være åpen, da alt virker mulig, voksenlivet deretter, og yrkeslivet, er bare en langsom, progressiv nedsynkning i gjørme, [...]

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Åh det sukkar i meg

det ljomar tomt i mine bakkar
a øde og vettlaus vind
songar frå ei annan strand
stend på vintervent

åh om eg kunne vende meg mot ljos fra andre solar
denne vegen gjeng berre rett fram
eg eig ingen utvegar berre vind frå alle kantar
grågrå skyar og heimlause hundar som skrantar

åh om eg ikkje va meg men ein annan veg
og slik stundar dagen
gorrlaus og vettlaus
tung og sober med virvlande lauv høgt øve tretoppane

åh om verda va ein annan no som dagen stunder inn mot kveld

Godt sagt! (3) Varsle Svar

[...] nomader som har arvet en variant av et bestemt gen som er forbundet med ekstroversjon (mer spesifikt nysgjerrighet), er bedre ernært enn dem som er født uten denne versjonen av genet. Men hos personer med den samme genvarianten blant bofaste står det dårligere til med ernæringen. De samme trekkene som gjør en nomade krigersk nok til å gå på jakt og forsvare buskapen mot angripere, kan være til hinder for mer sedate aktiviteter som jordbruk, salg av varer på torget eller skolearbeid.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Dersom alle satt i fengsel en stund, ville utslippene gå ned og ressursene bli spart. Det kunne vært en god løsning på overforbruk.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Nettopp lest ut boka. Ambjørnsen skriver strålende, som alltid. Men jeg sitter her og griner. Over min venn Elling. Som er så begavet og interessant, men så ensom, så ensom og utrolig, utrolig syk. For det er det han er. Ikke "en artig liten kar som vi alle kan kjenne oss litt igjen i". Nei! Elling er syk. Hadde vi alle kunnet kjenne oss igjen i ham, hadde Norge hatt flere psykiatriske institusjoner enn boligblokker. Hva Ambjørnsen vil, tenker jeg? Det er å få oss lesere til å leve oss inn i hvordan det er å ha en alvorlig psykisk sykdom. At det er levende, begavete, men bunnløst plagete mennesker. Ikke sirkusklovner. Ambjørnsen vil få oss til å le, joda. Men også å grine. Og ta stilling. Til å innlemme mennesker i nød, ta dem i vår favn, klappe dem mykt på hodet og si: Jeg liker deg akkurat sånn som du er. Kom inn i varmen, da vel! Det er plass til deg her.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

At the traditional autumn fate, old books’ salesman Gavin Hall is found dead on the Westershall estate woodlands pierced with his newly purchased sword. Antique shop owner Juno Browne finds the body and soon uncovers the victim’s secret and gets too close to some very dangerous people and activity.

Dead on Dartmoor is the second book in The Devon Mysteries series by Stephanie Austin, published by Allison & Busby. The story is set in present day tourist town Ashburton close to Dartmoor. We get to follow Juno Brown as she takes part in the traditional autumn fate on Westershall estate when old books’ salesman Gavin is found dead. There seems to be a cover-up going on at the estate and also ties to environmental interests trying to protect an endangered species of bats living in the caves of the estate.

Main character Juno Browne is the owner of local dog walking -and domestic help business. She seems reminds me of a Agatha Christie’s Miss Marple as she seems a magnet for dead bodies. I find her courageous and impressive. When she gets close to danger, she does not back down.

Supporting characters Ricky and Morris are the kind and generous, slightly eccentric gay couple running the costume design business Sauce and Slander. They have an amusing interaction among themselves and with others and seem the kind of friends one could wish for. They were my favorite characters of this story.

Dead on Dartmoor is a quick and entertaining read about country living with entertaining dialogue which reminds me of the Chick Lit genre, only this plot has a creepy vibe. I found the characters of this story very entertaining. I particularly enjoyed the suspicious ones, and the dialogue during the less intense parts of the story was light hearted and amusing.

My favorite part of this story was the great descriptions of local nature and scenery around Ashburton. I really enjoyed the parts describing English village life where neighbors and friends enjoyed each other’s company in their day to day living and were helping and supporting each other through tough times.

The least favorite part I found was the heart breaking descriptions of Oliver Knollys’ life. He had managed to stay under the radar of social services for a year. I felt so sorry for really talented and intelligent Olly who was living on his own for a year following his great-grandmother death. For fear of being found out he was totally isolating himself.

Conclusion: I read Dead on Dartmoor as a standalone which worked perfectly. It is the quick and entertaining read about village life, an exciting murder investigation and mysterious cover-up on old local estate mining caves. This is the first I have read by this author and I wonder what the next installment in the series will be about. Similar authors to explore might be Lucy Foley or Rebecca Tope.

Thank you to my local library, Kristiansand Folkebibliotek, for providing me with this hardcover edition which gave me the opportunity to share my honest review. All opinions are my own.
Rating: 4 stars / 5
Main reasons: interesting plot, enjoyable atmosphere, great writing

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Boken bygger på Inger Christensens bok "ALFABET", som var strukturert på bakgrunn av Fibonaccis tallrekke. Jeg har aldri lest en slik bok før. Boken er spesiell og artig med fine illustrasjoner. For meg var det en positiv opplevelse til tross for alvorlig og dystert tema - klimakrisen.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Denne boken flyter litt mer rundt og er ikke like bestemt på temaer som jeg er vant til i hans bøker. Mye går med på å forklare diverse fysikk og biologi. Det er veldig oppsiktsvekkende for meg hvor mye han visste om dette og hva han trodde vi ( menneskene) skulle få til allerede i nærmeste fremtid i 1979. Han hadde stor tro på genmodifisering og det er jo vanlig i dag. Men ikke i nærheten av hva han så for seg. Likte siste kapittel godt, der går han litt inn på og svarer diverse kritikere han hadde på slutten av 70-tallet.

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Vi er i Oslo mot slutten av 60-tallet. Yngve er kriminell, i hvert fall på den tiden; han er homofil. Som fjortis blir han forelska for første gang, og livet er herlig, selv om de to må møtes i smug. Frampek tyder på at det ikke varer evig. Deretter følger vi Yngve gjennom livet, kjærligheten, politikken og angsten.

Forfatterens debut, (1979), og den har blitt en skeiv klassiker. Lettlest og medrivende. Vel verdt å bruke tid på!

Godt sagt! (1) Varsle Svar

Da Hjertenskjær og jeg dro til Amerika, visste vi at faren min hadde uhelbredelig kreft. Det ble derfor merkelige dager da Hjertenskjær gikk gravid med vår sønn(heretter kalt Lille Hjertegull). Jeg kom hjem fra sykehuset o, kvelden, der faren min ble mindre og mindre, og så strøk jeg Hjertenskjær over magen der jeg kunne kjenne livet vokse. Gleden og sorgen hadde flyttet inn vegg i vegg i disse månedene. Kanskje var det derfor jeg begynte å skrive historiene som er blitt denne boka. Kanskje var det for å forstå meg selv litt bedre. Kanskje var det en slags hjelp til å forsøke å mestre den nye tilværelsen som både far og farløs

Godt sagt! (2) Varsle Svar

"Markens grøde" er intet mindre enn et mesterverk av en roman. Det er så mange lag i denne historien at det ikke er enkelt å skulle beskrive dette med få ord. Den fikk da også Nobels litteraturpris i 1920.

Godt sagt! (2) Varsle Svar

Mikael fremstår som noe tafatt og hjelpeløs. Med de hendelser som skildres er det kanskje ikke så rart. Det er som han sitter fast, sånn halveis mot sin egen vilje. Han glimter til innimellom men han har det ikke så lett. Mye trist men godt skrevet

Godt sagt! (1) Varsle Svar

I kapittel VIII (Første del) blir det nevnt at noen karer "skulde gå op telegraflinje".
I merknadene bak i min skoleutgave står det at "Utbyggingen av telegrafnettet i Nord-Norge begynte omkr. 1860, det var ferdig utbygd i 1870."
Og videre: "Overgangen fra daler til kroner skjedde 1973-75."
Ut fra dette antar jeg at handlingen foregår på 1860-70-tallet.

Hvor langt tidsspennet er kan man kanskje tenke seg til ved å se på karakterenes utvikling og alder. Inger og Isaks barn blir ungdommer og unge voksne.
Isak føler seg utslitt og merker at alderen tynger ved enkelte gjøremål han greide lett tidligere.

Og det er faktisk enkelte som tolker innledningen til romanen "dithen at samer ikke er mennesker", men det er først og fremst de som leter med lys og lykte for å finne rasistiske passasjer i Hamsuns skjønnlitterære forfatterskap og sammenligne det med hans holdninger før, under og etter 2. verdenskrig. Det er veldig søkt.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Det gikk jo som det bruker å gå når jeg begynner på ei bok jeg synes om, og det attpåtil er sommer og mye ledig tid pga. omstendighetene: Markens grøde er utlest og funnet like god som før. Det må være lenge siden sist jeg leste den, for mye var gått i glemmeboka.

Først og fremst er det språket som begeistrer meg. Snauhogde setninger, nordnorsk i klangen (ja, for det klinger faktisk!), smått ironisk, både med godvilje og med snert, og med overraskende og kreativ ordbruk iblant. Hamsun var en makeløs språkbruker!

Hvorvidt han også var en reaksjonær rasist, skal jeg ikke mene så mye om. Når det gjelder samer, hadde han de samme oppfatninger som de fleste andre både på den tida og delvis helt fram til i dag. Men å tolke teksten dithen at samer ikke var mennesker, er ganske søkt.

Romantiseringen av naturalhusholdet er rørende, synes jeg. "Har man alt man trenger, så trenger man ikke mer." Men Isak trengte jo etter hvert både det ene og det andre: Kvern, smie, sagbruk, slåmaskin ... Når ville alle behov ha vært dekket? Sluttkapittelet er jo rein idyll, men om man tenker litt framover? Hvor ville drømmeren Knut Hamsun ha satt sluttstrek for moderniseringa?

Jeg venter litt med å kommentere persongalleriet, med ett unntak: Geissler. Det er noe helt spesielt med denne fyren som dukker opp i kritiske øyeblikk og ser ut til å holde sin hånd over folket på Sellanrå. Hvem er han, og hvor har han autoriteten fra? De andre vi møter, kommer fra ikke-navngitte steder hvis de ikke er fra "bygden", men Geissler kan plasseres nøyaktig på kartet: Han har røttene sine på Garmo i Lom, akkurat som Hamsun sjøl. Med det i bevisstheten føler jeg at det blir noe nesten overnaturlig over denne skikkelsen. (Han får meg forresten til å tenke på kølfogden Hedström hos Falkberget, som holdt sin hånd over An-Magritt.)

Når kan vi tenke oss at denne historien utspiller seg? Isak må jo ha vært en yngre mann da han slo seg ned i "marken" - noen tiår før forrige århundreskifte, kanskje? Det eneste sporet jeg har lagt merke til, er at overgangen fra daler til krone ble for vanskelig for morbror Sivert. Denne overgangen skjedde rundt 1875, fant jeg ut.

Godt sagt! (7) Varsle Svar

Du skriver: Og av og til (oftest?) bør man skille mellom forteller og forfatter.

Ja, det må man, forteller og forfatter er aldri den samme medmindre du har med en selvbiografi å gjøre. I Fiksjon er ikke forteller det samme som forfatter.

Jeg vet at Hamsun var en sønn av sin tid, og jeg tenker nok ikke på ham som en kvinnesaksmann, men det er likevel interessant å få med seg lensmannsfruens tale i retten - for de som er kommet så langt. Vi må kanskje vente litt med å diskuttere det - kan bli et spennende tema det.

Godt sagt! (4) Varsle Svar

I denne de stummes mumling og de blindes tale,i denne tette blandingen av mennesker, forent av redsel, håp og ulykke, i det at mennesker som snakker samme språk ikke forsto hverandre og hatet hverandre, kom en av det tyvende århunfrets katastrofer til uttrykk.

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Annonsér hos bokelskere.no


Sist sett

ElinBeBjørg  FrøysaaMarie MLailaRasa ZiburkuteAnn ChristinThomas KlakeggHarald KNils PharoSverreStjernekastAtmanAud- HelenGrete AmundsenAndreas SortlandClarityVibekeAnita NessGrete AastorpBjørg L.Bookiacandreas h. o.Andreas BokleserKristin F. JørgensenDagfinn JakobsenLilleviTheaIngunn SHilde Merete GjessingBjørn SturødTine SundalMayBeathe SolbergReadninggirl20Inger-LiseTonesen81Synnøve H HoelSimen "Boktimmy" IngemundsenLinnRandi Annie Framnes