Bokelskere.no

Denne har alt som gjør ei bok god: Død, råttenskap, ville hester, rebeller, sinte blikk, rasende elv. Dette er ei sånn bok folk vil bruke det håpløse adjektivet "gammeltestamentlig" om, fordi de har hørt det brukt om Cormac McCarthys bøker, som bærer et slektskap til denne både hva språk og verdensanskuelse angår, og kanskje fordi boka føles så "betydelig", så voldsom, til tross for sin korte lengde.

Fortellerformen kan nok oppleves som kronglete og forvirrende i begynnelsen, her veksles det nemlig mellom noe sånt som ti til tjue fortellerstemmer, men både karakter- og situasjonsskildringer tjener på de ulike og distinktive blikkene. Da tittelens jeg-person slipper til og effektivt dissekerer sitt liv på få sider så har den antagelig allerede krøpet inn under huden på deg, om ikke annet så gjør den det da. Og nådeløse naturkrefter i et nådeløst univers til tross, til syvende og sist er det kanskje rasjonaliteten som er den virkelig destruktive energien her, mens de følelsesstyrte; gærningene og rebellene og de beint ut gode, må bukke under, deres renhet ute av stand til å holde følge med et samfunn i voldsom endring.