Bokelskere.no

Andre enn meg som vart skuffa av slutten?

Eitt eller anna er det kanskje, men som det kjem fram etter kvart: Jesper er ein kjenslevar gut. Og kanskje er han ein heilt normal gut, men som i vår tid sannsynlegvis ville blitt meld inn til PPT/BUPA....

Ekte amerikanske jeans, Jan Guillou.
Dette er den sjette boka i Jan Guillous hundreårsprosjekt. Den første, Brobyggere, var aller best og tok pusten av meg flere ganger, så jeg bestemte meg der og da å lese hele serien. Har ikke angra ett sekund, selv om bøkene er noe ujevne. Nr tre, Mellom rødt og svart, var kjedeligst. Så til denne siste:

Vi følger Eric, og fortellerstemmen var i perioder litt krevende og spennende, og man er lenge usikker på hvem han forteller til, for dette ordet"du" dukker opp av og til, og den allvitende fortellerstemmen er der ikke. Undringa og spenninga om hvem Eric, jeg-stemma, fortalte historia til ga boka en egen dimensjon. Det var et veldig flott grep i ei så tykk bok som skal romme så mye. For når ei bok skal skildre ei tid, er ikke alt like spennende, selv om det må være der for å få helheten. Det er da det gjelder å kunne å skrive - noe Guillou kan.
I de første bøkene hadde han større læret, dypere tablå og flere dramatiske hendelser enn i denne som går tettere på personene og har flere detaljer i kulissene.
Håper Jan Guillou blir hundre år, minst, sånn at han rekker å skrive om et tidsbilde jeg også har opplevd.
Kjempebra bok.

Hovudpersonen i boka er Carl Gustav Gilbert Hamilton, ein spesialtrent agent i den svenske tryggingstenesta. Ein framståande tenestemann i tryggingstenesta blir likvidert og Hamilton blir trekt inn i saka. Etterforskninga står i stampe, eller er på villspor, i store delar av boka før Hamilton etter kvart kjem på sporet av eit omfattande komplott med bakgrunn i konflikter i midt-austen.

Boka er svært detaljrik og tidvis godt fortalt, men innimellom også i overkant omstendelig. Forfattaren gjev inntrykk av å ha svært gode kunnskapar om politiarbeid og tryggingstenester både i Sverige og i andre land, samt detaljert kunnskap om enkelte våpentyper. Miljøskildringane er også detaljrike og truverdige, og samspelet mellom den unge Hamilton og dei eldre kollegaane Appeltoft og Frisdedt er underhaldande lesing.

Det største ankepunktet er at omlag 2/3 av boka blir via det at etterfoskninga ikkje kjem nokon veg eller er på villspor slik som ved diverse politiaksjonar som har som mål å arrestere venstreradikale heller enn å oppklare mordet. Her sit ein med ei kjensle at av forfattaren har som agenda å henge ut venstrefiendtlig svensk politi heller enn å lage ein god spion/kriminalroman. For all del, uthenging kan vere underhaldande nok, men når det går på bekostning av framdrifta i forteljinga blir det frustrerande for lesaren.