Bokelskere.no

Jeg gikk opp på rommet mitt og gjorde det. Jeg tenkte meg om. Det hjalp lite. Det å tenke meg om har i det hele tatt sjeldent hjulpet. Det gjorde vondt verre. Det var bare en omvei. Og setningen jeg hadde plantet, visnet i stedet. Ordene falt av den, ett for ett, til det bare var en tynn, hard stilk tilbake, og den stilken var meg.

"Det gror ikke før det har blødd. Var det ikke det alle hadde sagt før jeg dro min vei? At jeg måtte finne meg selv? Jeg måtte finne meg selv, sa de. Men jeg ville ikke det. Den siste jeg ville finne var meg selv. Jeg ville finne en annen, som var lettere å ha med å gjøre enn meg, en jeg kunne komme overens med, som jeg kunne leve med uten å dø."

I dag våkner jeg og har mange tanker. Helt sikkert mer enn fem. Det er et mas.

Og midt på natten våknet jeg. Lamslått av tanken på at den eneste i verden som skal leve mitt liv er meg.