Tenkte jeg det ikke!
Etter alt som er sagt og skrevet her, fant jeg frem min utgave av Jane Eyre, forordet - og hva leser jeg:
Hvorfor er de så lange (de klassiske 1800-tallsromanene, min anm)? Delvis fordi de var skrevet for en tidsalder som hadde meget bedre tid til å lese, og delvis fordi mange av dem innholdt lange diskusjoner om aktuelle hendelser, som i dag bare har historisk interesse. Dessuten hørte stadige gjentagelser til i datidens seriøse litteratur. I denne forkortede utgaven er denslags overflødig stoff kuttet ut...
Grrr. Jeg er blitt lurt jeg også. Hvem skal fortelle meg hva som er overflødig av en forfatters tekst.
Takk for tråden, Marit! Heretter skal jeg være mye mer oppmerksom på denslags.
Ringeren fra Notre Dame ble lest nå i november i forkant av en kjærlighetstur med kona til Paris. Vi hadde bestemt oss for å klatre opp i toppan av Notre Dame og boka måtte selvfølgelig leses før det skjedde. Min versjon...239 sider, ca. 40 % av orginalverket hvis sideantallet er noe å gå etter. Fant ikke en full oversettelse på biblioteket heller. Snytt...JA, men jeg visste jo at jeg ble det (litt som et marked i Spania). Gjendikninger (jeg klarer ikke å kalle det forkortede utgaver) er OK det, så lenge det står fremst i boka og så lenge orginalen er tilgjengelig.
Hadde litt samme forholdet til Jane Eyre. Hadde en utgave i bokhylla, men giddet ikke å begynne på den fordi jeg visste at den var gjendiktet (forkortet). Ventet til jeg fant den komplette utgaven utgitt av Pax forlag. Gjendiktning blir litt som å kjøpe en Bruce Springsteen plate og oppdage at det er Elg fra Dance With A Stranger som synger...
Jeg ville helst at den aldri skulle ta slutt...