Jeg begynte å lese boken med en anelse om at dette ville være en filosofisk orientert bok om det ondes problem, og det var det, og siden jeg ikke er av den typen som alltid klarer å holde tungen like rett i munnen gjennom en slik bok ble det kanskje litt i meste laget. Når det er sagt så var det selvfølgelig noen smuler og poenger å ta med seg hjem, men om jeg sitter igjen med et klart svar etter å ha lest boken, er mer uklart. Men hva har vi filosofi til?
Forfatteren selv sier at han gjennom boken vil forsøke å gi en robust respons på det ondes problem sett fra et kristent perspektiv. Fra mitt subjektive ståsted så klarer han det ikke helt, selv om han innimellom er inne på noe. Han begrenser debatten til fire verdenssyn; det naturalistisk, panteistiske, panenteistiske og det teistiske, der han til sist påpeker hvorfor det kristne verdenssynet har det beste svaret på problemstillingen som blir lagt fram.

Campbell legger fram forskjellige onder i verden, definerer dem og skiller dem fra hverandre, f.eks. er det viktig å skille mellom en tsunami og en voldtekt. I tillegg går han inn på forskjellen mellom smerte og lidelse og at all smerte ikke trenger å være av det onde. Det at vi kan kjenne smerte bør vi også kunne se på som en stor velsignelse. Han er også inne på evolusjonsteoriens svakheter, spesielt når det kommer til bevissthetens opprinnelse, men også livets opprinnelse, samt det moralske ansvaret. Videre virker det som om forfatteren ikke direkte fornekter evolusjon sett med at Gud kan stå bak, men han sier at han heller mer mot et Intelligent Design ståsted på området. Det ser også ut som om han omfavner Big Bang modellen som mer passende sett fra et kristent ståsted enn et naturalistisk. At Big Bang modellen er forenlig med Bibelen kommer han ikke så mye inn på, noe jeg er sikker på at ville skapt visse tolkningsproblemer. Dessverre bruker forfatteren veldig lite bibelvers gjennom store deler av boken, bortsett fra siste del når han gjør mer rede for det kristne verdensbildet.

Det blir mange filosofiske og dype utsagn gjennom boken, utsagn som ikke alltid gir mening for en lekman som meg, samt mange unødvendig lange sitater fra andre forfattere. Jeg savner også en drøfting av det helt grunnleggende og relevante årsaken til det ondes problem i henhold til fallet i Første Mosebok. Han mener videre bl.a. at den teistiske siden kan ha problemer med å forklare smerte, lidelse og predasjon blant dyr, men da har forfatteren kanskje ikke lest 1.Mosebok så veldig nøye?

Boken innholder flere vanskelige ord og uttrykk, og selv om det er å finne en ordliste bak i boken så kan det være et tiltak å stadig ta en titt der. Boken kan være mer givende for den som liker apologetikk i en mer filosofisk språkdrakt, og ikke har noe imot litt avanserte faguttrykk tilpasset den mer lærde. Som sagt så fikk jeg noe ut av boken, men ikke så mye som jeg hadde ønsket.