Etter å ha lest Charles S. Meeks bok "Christian Hope Through Fullfilled Prophecy" som tar for seg et full preteristisk eskatologisk syn, som ser ut til å være et veldig kontroversielt syn og samtidig ikke så vanlig, så tenkte jeg det var godt å kunne lese en bok om en som har forlatt dette synet etter mange års fartstid innenfor, bl.a. med bokutgivelser og artikler om temaet. Til slutt skjønte han at full preterismen ikke holdt og han tar for seg i boken sin hvor ubibelsk denne læren "liksom" skal være. Charles Meeks bok førte meg dypere inn i forståelsen rundt preterisme, selvom jeg ikke har gått helt inn og omfavnet full preterisme, men holder meg på et mellomstadie mellom delpreterisme og fullpreterisme.

Samuel Frost derimot forklarer hvorfor han forlot det og mange av svakhetene ved full preterismen og han går så langt som å kalle det for vranglære, og at han har vanskeligheter med å kalle full-preterister for søsken i troen, med tanke på hvor mye det motsier otrodoks kristen tro. Jeg synes Frost til tider er noe arrogant mot full preterister her og viser liten fortsåelse for deres ståsted, samtidig som jeg synes boken er dårlig, uklart og forvirrende skrevet. Når Meeks bok forklarer hvordan bibelsk eksegetikk skal utføres og hvor viktig det er å tolke skriften med skriften, så ser det ut som om Frost her angriper deres tolkning og mener å ha en bedre og mer riktig tolkning av noen skriftsteder han tar fram uten å klare å få frem det på en tydelig nok måte. Meek opplever jeg har gjort en mer nøye jobb i sin bibeltolkning av sin full-preterisme uten at han dermed nødvendigvis har riktig i alt han skriver. Selvfølgelig har Frost også noen gode poenger og ting som gjør at jeg heller ikke klarer helt å omfavne alt full-preterismen står for.

Noen av avvsiningene til Frost er grunnet i det som ser ut som et kalvinistsik syn på utvelgelse. Full-preterister mener at historien ikke har noen ende og at frelsen er tilgjengelig inn i en uviss framtid, men ifølge Frost går ikke dette an siden Gud har utvalgt et visst antall til frelse og dermed kan ikke historien bare flyte sin evige gang. Men, tror man at utvelgelse er slik som 1.Pet.1,2 uttaler, en utvelgelse etter Guds forutviten, så blir dette litt annerledes. Men, jeg er allikevel usikker her, og noe tyder på at, som Frost også viser til, en ende på historien. Han viser bl.a. til Joh.6, men hans kommentar rundt det blir ganske forvirrende og utydelig og ikke noe mer enn et forsøk på å gå i mot det fullpreteristiske synest om at dette gjaldt tiden mellom 66-70 e.kr. Som, Frost også sier så er det flere syn innenfor fullpreterismen og at det er en ganske så ny bevegelse sammenlignet med del-preterisme. Selvom mange brikker har falt på plass for meg etter å ha fått et mer preteristisk syn på "endetiden" så er det fortsatt endel nye spørsmål som dukker opp når man omfavner et preteristisk syn. Men mange spennende og kommende studier venter, både utfra Bibelen og hva andre har skrevet rundt dette.