Noen bøker bør oppleves istedet for å lese om dem. Vokterne av Gudbrandsen, er en slik bok ...

Å lese en debutbok er alltid en skrekkblandet fryd. Føler at det er enten eller. Men de to siste årene har jeg lest mange gode, og noen av dem skriver svært engasjerende. Det har Gudbrandsen i hvert fall gjort. Det er også et pluss at deler av handlingen foregår i Trondheim, som er min nærmeste by, fordi det er ikke ofte Trondheim blir nevnt i krimbøker, dessverre. Det var også morsomt å reise tilbake i tid og prøve å forestille seg hvordan det var på den tiden, mens man leste. Hvordan førsteinspektør Frank Larsen blir forklart av hans journalistvenn Amanda om autmobiler, er nesten komisk.

Som å reise i en tidsmaskin
I boka hopper handlingen godt tilbake i tid. Fra 1905, til 1918, og litt i 1919. Det er juletider og førsteinspektør Frank Larsen føler seg noe deppa og ensom siden hans kone er død på grunn av sykdom. Han har en tendens til å drikke litt når han føler seg litt nedfor. Han har jobben jobben sin og kollegaene sine, men likevel kan man føle seg ensom og utenfor. Midt i juletiden blir han oppsøkt av en noe underlig mann som kaller seg inspektør Sahlin som hevder han er fra svensk politi, og forteller ham om døde gutter på svenskegrensa. Døde gutter som alle har lyst hår. Er det noen som leter etter en bestemt gutt eller er det tilfeldig? Vil at Larsen skal dra til Storlien, for Sahlin frykter det samme kan skje over grensa. Men er denne Sahlin den han utgir seg for å være, en kar å stole på? Ting blir ikke bedre da prostituerte jenter blir funnet døde i Nidelva. Hans gode venn, Amanda er som nevnt journalist og mens hun gjør sine undersøkelser, er det noen som følger med på det hun gjør. Hvem er det og hvorfor?

Oppsummeringen er som nevnt, noe vag, og det gjør jeg også med vilje, for boka består av flere aspekter og tar alle slags mulige retninger, og man vil jo ikke ødelegge for andre som vil og har tenkt å lese boka. Dermed passer det denne gang å være litt diffus. Advarer om at starten kan være noe tung og saktegående, men så fort man blir vant til språket, tiden og handling, går lesingen nesten av seg selv. Det blir lettere etter hvert, og når man først er i gang, går sidene kjapt unna da de fleste kapitlene er korte og kjappe. Liker også bøker som denne at det ofte skifter perspektiv, for synes det er med å gjøre en handling mer ekte.

Personlig brydde jeg meg ikke særlig om båndet mellom Frank Larsen og Amanda. Det ble mer som forventet og uinteressant, men jeg likte å lese om dem hver for seg. Personligheten deres, mener jeg, siden begge to har temmelig sterke personligheter. Man blir også kjent med Larsens kollegaer. Det er også noen som irriterer, som den ene politimannen som prøver å gå egne veier, og som prøver å utmerke seg på en negativ måte. Det er et persongalleri bestående av litt av alt. De gode, de onde, og de som man kanskje ikke burde stole helt på.

En handling som tar flere vendinger
Likte at boka besto av flere aspekter, men likte best å lese om Trondheimsdelen. Ikke fordi jeg bor i nærheten og kjenner byen godt, men fordi det var den delen som engasjerte mest og som jeg brydde meg om. Det var også medrivende å lese om Larsens døde kone. Han får vite ting om henne som gjør til at han får sine tvil i om han noen gang kjente henne. Det ble bare mer engasjerende da både Frank og Amanda føler at ting blir personlig jo mer de undersøker og graver i ting.

Gudbrandsen er ikke bare god på å få frem de historiske elementene, men også litt om likestilling og bakgrunnstemningen. Hvordan været er med små detaljer som kulde, månen og diverse. Det løfter stemningen noen hakk og får en til å savne mørketiden.

En godkjent debutbok med atmosfære, karakterer med dybde og effektiv fortellerstemme. Ikke gi opp selv om den første biten i boka kan være en smule småtung. En mulig romanse som oppstår som føltes noe påtvungen, dro ned litt for min del, men det ødela ikke resten av boka. Av og til lønner det seg å være tålmodig. Til gjengjeld ble jeg sittende igjen med en god krimbok som jeg er glad for at jeg tok sjansen på å lese.

Fra min blogg: I Bokhylla

Trondheim, julen 1918. Det mistenkes at en seriemorder går løs, da flere prostituerte har blitt funnet druknet i Nidelven i det siste, i tillegg er det rapportert flere drap på unge gutter i grenseområdet ved Storlien. I Vokterne møter vi Frank Halvorsen førsteinspektør ved Trondheim hovedpolitistasjon. Han får besøk av en mystisk svensk kollega, Sahlin, som gir han oppdraget å etterforske disse drapene ved grensa. I tilegg til alt dette skjer mystiske rundt om i byen som referer til boktittelen. Hvem er disse vokterne? Hva vokter de? Kan alt dette ha en sammenheng? Frank, hans journalistvenn Amanda, og hans kollegaer ved politistasjonen blir veldig opptatt med å løse alle disse brutale og gåtefulle hendelsene.

Gudbrandsen har skrevet en veldig underholdende og interessant historisk krimroman, med gode, varierte karakter og godt driv. Som nyinnflyttet til Trondheim satt jeg veldig pris faktasetningene han skjøt inn i historien, selv om de kanskje var litt malplassert (særlig når det var en spenningsscene). Det historiske og "innblandingen" av Den russiske revolusjonen i 1917 er særdeles spennende, og det var det jeg synes var mest interessant. Det er forhåpentligvis ikke en spoiler når jeg avslører at ikke alle trådene blir nøstet opp, og det er nok en oppfølger i emning. Jeg ser fram til den!

Mesteparten av handlingen foregår i Trondheim i 1918. I hovedrollen er førsteinspektør Frank Larsen. Han har blitt enkemann, og «Captain Morgan» er hans nye bestevenn.
1. juledag får Frank besøk. En svensk politimann forteller om tre brutale drap på 15 år gamle gutter; alle lyshåret og blåøyde. Nå er han redd for at morderen har tatt seg over grensen til Norge, og vil ha Franks hjelp.
I løpet av etterforskningen får Frank bistand av den nydelige journalisten, Amanda, i Adresseavisen. Saken viser seg å ha forgreininger til den russiske tsaren, og noen mystiske voktere som går over lik for å beskytte hemmeligheten de skjuler.

Spenningen, mystikken, og Trondheimsaspektet fikk meg gjennom, men denne boken hadde trengt en runde til i språkvasken og korrekturen. Det er rett og slett for mye av det gode, og det irriterer. Utallige gjentakelser om hva enkeltpersoner bedriver når de er nervøse etc. Dessuten er det en del uttrykk, som nok ikke var vanlige å bruke i denne tidsepoken.

skriv lenkebeskrivelse her

Dette er ein historisk roman, der hovedhandlinga er lagt til Trondheim i juletider 1918, og litt ut i 1919.
Plottet er meget bra, språket er lett, og små kapitler med gode cliffhangere, gjer at boka er vanskelig å legga frå seg. Det er óg mange korrekte historiske fakta i romanen, og han bruker også hendingar frå virkeligheten i boka.
Det er med andre ord ein meget god debutroman frå Svein Gudbrandsen. Anbefales!
Les heile min anmeldelse av boka her.