Vitne til vanvidd

Peder Jensen har skrevet ei bok som er absolutt lesverdig, etter min mening.
Det er ganske bemerkelsesverdig at boka Vitne til vanvidd stort sett er blitt fortiet og neglisjert siden den kom ut.
Ingen forlag i Norge torde å utgi boka hans. Peder Jensen måtte dra til Danmark for å få den utgitt.

Her forteller Peder Jensen om hvordan han opplevde det som skjedde 22.juli 2011. Hendelsen kom like overraskende og uventet på ham som på alle oss andre som opplevde den dagen.

Men så skulle det vise seg at "alle" (journalister, politikere, politiet - ja - hele folket) ville ha en syndebukk og hoggestabbe, noen å legge all skyld på for det som skjedde. For teorien var at ABB (jeg orker ikke å nevne den fyren ved hans fulle navn) ikke kunne være alene om de grusomme og bestialske handlingene han utførte på norsk jord den dagen. Derfor ble Peder Fjordman Jensen jaktet på, fordømt og regelrett forfulgt i en vanvittig heksejakt på grunn av sine islamkritiske skriverier på nettet, som man mente at gjerningsmannen ABB hadde som "oppskrift" og forbilde.
Så hvorfor ble han jaktet på og forfulgt, hvorfor ble han hetset, hatet, stemplet som muslimhater, fascist og ekstremist?
Jo, fordi Peder Fjordman Jensen advarte mot islam. Han mener at Europa må beskytte seg mot denne fundamentalistiske ideologien.
Han argumenterer godt og ryddig for sine synspunkter i denne boka. Og selvfølgelig er dette også et forsvar; et ryddig forsvar for sine synspunkter og det faktum at han ikke hadde noe med ABB å gjøre, hverken før eller etter 22.juli 2011. Tvert imot avviste han ABB da han prøvde å ta kontakt med Peder Jensen.
I boka gjør forfatteren rede for massemorderens kompendium, der han viser til mange forskjellige forbilder og skrifter, ikke bare de som kom fra «Fjordman». Blant annet beundret ABB Osama bin Laden og hans måte å drive terrorkrig på. Kompendiumet er en sammensauset fanatisk ideologisk «drømmeverden», der ABB helt tydelig lever i sitt eget surrealistiske univers, og galskapen hans «blomstrer». Hvordan kunne han til slutt ende opp til å bli dømt tilregnelig etter at han så åpenbart levde i sin egen vanvittige fantasiverden? Hans Knight Templar-verden fantes bare inni hans eget hode ...

Likevel, det er ikke lett å bli kvitt de fordømmende stemplene man en gang har fått på seg.
Jeg kan ikke si noe annet enn at det kan være nyttig å lese denne boka, og dermed få et innblikk i hvordan et menneske kan oppleve å bli så etterlyst og jakta på – at det var nødvendig å forlate landet for å få en pause fra all fordømmelsen og alle forfølgerne.

Han skriver dette på side 279: «Fokuset på min person har imidlertid fortsatt mange år etterpå. Jeg kan ikke finne noen annen forklaring på dette enn at jeg tråkker på noen veldig ømme tær hos mange maktmennesker med det jeg skriver. Jeg må være på riktig spor når jeg møter så mye motstand.»

Et viktig spørsmål til slutt, som også forfatteren Peder Fjordman Jensen er opptatt av:
Har vi ytringsfrihet lenger, hvis det blir slik at vi ikke lenger kan si det vi tenker og mener, hvis det blir slik at folks ytringer og skriverier kan bli gjort ansvarlige for andre folks bestialske gjerninger?

Da kan det faktisk bli slik at krimforfattere kan bli holdt ansvarlige hvis lesere av krimforfatternes «oppskrifter» på kriminelle gjerninger, bruker disse «oppskriftene» fra krimbøkene i det virkelige liv ...

Denne svært gode omtalen av Vitne til vanvidd, skrevet av Per Steinar Runde 21. februar 2016 fortjener å bli lest av flere.
Gå inn på linken, så kan du også bestille boka og lese den selv. Den fortjener så absolutt å bli lest.