Victor Alveberg-trilogien
roman
av Ketil Bjørnstad (forfatter).
Aschehoug 2001 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Dette er romanene om fotografen Victor Alveberg, en mann som ønsker seg det beste av livet. Han er splittet mellom minst to kvinner, og klarer ikke gi slipp på noen av dem. Verket forteller om lengsel og svik, moralske dilemmaer og løgner som til slutt får ubønnhørlige konsekvenser.
Omtale fra forlaget
Victor Aiveberg-trilogien er romanene om fotografen Victor Alveberg, en mann som ønsker seg det beste av livet. En mann som er splittet mellom minst to kvinner, og som ikke klarer å gi slipp på noen av dem. Det er fortellingen om en hel generasjon som blir voksen med månelandingen i I 969 og som uten frykt hiver seg ut i livet. Historien om Victor Alveberg reflekterer tiden da man trodde alt var mulig både i kjærlighet, kunst og politikk. Trilogien er et foreløpig. hovedverk i Ketil Bjørnstads forfatterskap, et verk som forteller om lengsel og svik, om moralske dilemmaer og om løgner som til slutt får ubønnhørlige konsekvenser. Victor Alveberg-trilogien består av romanene Drift, Drømmen om havet og Veien til Dhaka som utkom i 1996-97.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2001
Format Heftet
ISBN13 9788203184321
EAN 9788203184321
Serie Victor Alveberg (1-3)
Språk Bokmål
Sider 1579
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
3 9 2 1 0 0Bokomtaler
Jeg har akkurat kjempet meg igjennom 1580 sider side ved side med Victor Alveberg. Først og fremst er jeg veldig skuffet over denne trilogien. Etter begeistringen for "Til musikken" og "Elven", har følelsene mine dessverre dabbet av i forhold til Ketil Bjørnstad.
En ting er mannen (Victor Alveberg), en annen ting er språket. Jeg kan godt la meg begeistre av et rikt og poetisk språk, men her ble jeg av og til dårlig. Så overdrevent. så mange overflødige og banale ord, og så lite dybde. Av og til kan jeg tilgi mye, hvis bare ressonansen er der, men det jeg følte av gjenklang, ble fort smadret på neste side. Enkelte karakterer er i mine øyne lite troverdige, og noen relasjoner tror jeg rett og slett ikke på. Det kosmiske perspektivet han bruker i trilogien sin, ble også i overkant for meg.
Selv om Bjørstad helt sikkert ikke har ment at dette verket skal virke overfladisk, så er det akkurat slik det virker på meg, dessverre. Han innleder de fleste avsnittene med tidsriktige hendelser, og det likte jeg veldig godt, men alt i alt ikke bedre enn terningkast tre +.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Sitater fra dette verket
Brit siterer Victor Alveberg-trilogien av Ketil Bjørnstad (side 1273)
11:38, 13. november 2011 3 har det som favoritt.
Man planlegger sitt liv, tenkte han,og alt virket enkelt og selvklart, men så begynner ting å skje, viljen styrer, tilfeldighetene råder. Hva hadde brakt han til dette brennpunktet i hans liv? Svarene sto oppstilt som soldater rundt han, så han våget ikke å spørre. Men han hadde ikke lenger kraft til å bære sin egen glemsel. Han måtte gjenerobre sin historie, skjønte han nå, uansett hvor fryktelig den var. All fortidens gru måtte han våge å huske. All overmodig galskap, hvert nakent øyeblikk. Han kunne ikke lenger maskere sitt ansikt. Snart var det natt. Som hos Zarathustra: Snart våkner alle elskendes sanger. Og savnet, det som ingen kunne stille, snart ville det tale.
gretemor siterer Victor Alveberg-trilogien av Ketil Bjørnstad (side 1001)
11:55, 17. august 2013 Ingen har det som favoritt.
Dette var den eksistensielle tomheten, tenkte Victor, for ingen bilder kunne synliggjøre den. Men havet skjønte hva som skjedde. Mektig og alvorlig hadde det latt seg fryse til is.
Brit siterer Victor Alveberg-trilogien av Ketil Bjørnstad (side 700)
11:18, 13. november 2011 Ingen har det som favoritt.
Han kjente en plutselig frost som kom innenfra. Han lette etter en sol fra sin barndom, men fant den ikke. For Anna sov der inne. Han hadde revet i stykker verdier for å skape noe nytt. Livet selv hadde tapt for hans egne sannheter. Anna hadde blitt hans mål. Men hva ville han med henne? Gjøre henne lykkelig? Eller ville han tappe henne, suge henne ut, kryste henne, som en svamp?
Han gikk ut på det ytterste svaberg. Så satte han seg ned og ventet - på ingenting. Det var bare døgnet, sjøen, månen, tid uten ende. Og livet var som denne stille flate. Den skjulte de dypeste farvene, slim og kryp. Men dette var naturen. Til syvende og sist, tenkte Victor, var etikken biologisk. Hans dyrebare sjel var tross alt en funksjon av en organisme. En dråpe blod mer eller mindre i hjernen kunne på et øyeblikk bringe han større lidelse enn Promethevs.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Rett og slett :)
Si gjerne ifra om noe mangler.
Andre utgaver
-
1.
-
2.
