Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Boken tar for seg religiøs vekkelse i Norge fra 1870-årene og frem til vår tid. Den gir ny kunnskap om og forståelse av fenomenet, og tar for seg mange sider ved vekkelseskulturen: de store vekkelsesbølgene, de sterke følelsene og utrykkene, og konflikter i forhold til samfunnet rundt. Har litteraturliste og register.
Omtale fra forlaget
Boken tar for seg religiøs vekkelse i Norge fra 1870-årene og frem til vår tid. Den gir ny kunnskap om og forståelse av fenomenet, og tar for seg mange sider ved vekkelseskulturen: de store vekkelsesbølgene, de sterke følelsene og utrykkene, og konflikter i forhold til samfunnet rundt. Har litteraturliste og register.
Forlag Samlaget
Utgivelsesår 2008
Format Innbundet
ISBN13 9788252161014
EAN 9788252161014
Omtalt tid 1900-tallet 1800-tallet 2000-tallet
Omtalt sted Norge
Språk Nynorsk
Sider 174
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Boka om Vekkelsesvind ga meg mange gode lesestunder. En del forutinntatte meninger ble enten bekreftet eller avkreftet og ny viten/ innsikt var det mye av. Det er slik en sakprosabok skal være. Den er lett å lese og noe særlig med forhåndskunnskaper om saken er lite nødvendig. Boka tar for seg emnet mest ut fra en historisk og sosiologisk synsvinkel, og det religiøse ligger bare som et bakteppe. Jeg har lagt ut en del sitater fra boka, og mange flere kunne det ha vært, les dem. Jeg vurderte meget fort at dette er en bok som fortjener terningskast 6, noe nedjustert utover til bare 5, men så kom de siste kapitlene og dro det hele opp til en klar sekser. Foreløpig ser det ut som om at jeg er den eneste som har denne boka. Mange vil nok ha stor glede og nytte av å lese den.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketPietistane såg på Bibelen som eit verk der forfattarane ord for ord var styrte av Guds hand. Grundtvig støtta ikkje slik biblisime. Han såg Bibelen som eit tidsbunde verk, skrive av menneske. Derfor måtte den også vere open for fortolking.
Galleriet var eit godt utsiktspunkt for å sjå inn i bedehusmiljøet, og det var også tilstrekkeleg skjerma til at ein kunne kommentere og samtale om det ein såg. I så måte hadde kikkinga fra galleriet mykje til felles med den seinare fjernsynskikkinga, og det er kanskje ikkje tilfeldig at gallerilivet gjekk tilbake i samme periode som fjernsynet erobra bygdene.
Gamle bedehusfolk kan vitne om omvendinga si ved å seie at no er det lenge sidan eg kom ned frå galleriet. I så måte inngjekk denne handlinga som ein del av kroppsspråket til bedehuskulturen og omvendingskristendommen: å reise seg, å gå ned frå galleriet, å gå fram, å bøye kne, osv.
Ei viktig plattform fann dei i lutherdomens lære om det allmenne prestedømmet. Her var grunntanken at kvar og ein utan omsyn til rang kunne møte Gud og bli opplyst av Gud. Slik lære gav sterke haldepunkt for eit myndig lekfolk og tente som inspirasjon om ein allmugemann kjende seg kalla til predikant.
...forkynte Grundtvig at livet var ei gåve menneska skulle gle seg over her og no. Han la mindre vekt på å forkynne bodskapen om synd og soning, og ytra seg jamvel kritisk om trua på helvetet og Guds evige straffedom.