Veivalg for Norden
1809-1813
av Bård Frydenlund (redaktør) og Odd Arvid Storsveen (redaktør).
Akademika 2013 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
Norge og Norden var en region i unntakstilstand i perioden 1809-1813. Blokader, brutte handelslinjer og gryende politisk misnøye førte med seg omkalfatringer og uforutsigbar samfunnsutvikling. Dette skapte handlingsrom for nye politiske kretser og enkeltaktører, som gjennom sine påvirkningskanaler bidro til å endre det politiske system i Norden. Det førte til en ny regjeringsform for Sverige i 1809 og en ny unionell orden for hele Norden i 1814. Denne boken gir et bredt nordisk perspektiv på den politiske utviklingen i årene rett før 1814. Boken gir innblikk i hvilke aktører, sosiale grupper og forbindelseslinjer som påvirket den politiske agendaen i de nordiske landene, og drøfter offentlighetenes innvirkning på de politiske veivalg som ble gjort.
Bokdetaljer
Forlag Akademika
Utgivelsesår 2013
Format Heftet
ISBN13 9788232101801
EAN 9788232101801
Omtalt tid 1800-tallet
Språk Bokmål Flerspråklig Dansk Svensk
Sider 175
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketBokelskere som følger boka
1 bokelsker følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Tidsaspekter noen år før og etter 1814
Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene
Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten
Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.
Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden
