Veivalg for Norden

1809-1813

av (redaktør) og Odd Arvid Storsveen (redaktør).

Akademika 2013 Heftet

1 bokelsker følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra forlaget

Norge og Norden var en region i unntakstilstand i perioden 1809-1813. Blokader, brutte handelslinjer og gryende politisk misnøye førte med seg omkalfatringer og uforutsigbar samfunnsutvikling. Dette skapte handlingsrom for nye politiske kretser og enkeltaktører, som gjennom sine påvirkningskanaler bidro til å endre det politiske system i Norden. Det førte til en ny regjeringsform for Sverige i 1809 og en ny unionell orden for hele Norden i 1814. Denne boken gir et bredt nordisk perspektiv på den politiske utviklingen i årene rett før 1814. Boken gir innblikk i hvilke aktører, sosiale grupper og forbindelseslinjer som påvirket den politiske agendaen i de nordiske landene, og drøfter offentlighetenes innvirkning på de politiske veivalg som ble gjort.

Bokdetaljer

Forlag Akademika

Utgivelsesår 2013

Format Heftet

ISBN13 9788232101801

EAN 9788232101801

Omtalt tid 1800-tallet

Språk Bokmål Flerspråklig Dansk Svensk

Sider 175

Utgave 1

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Ingen sitater ennå.


Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket

Bokelskere som følger boka

1 bokelsker følger dette verket.

Se alle bokelskere som følger dette verket

Lister som inneholder dette verket

Tidsaspekter noen år før og etter 1814


Godt sagt! (3) Varsle Svar

Det fant sted en form for sjørøveri i forkant til året 1814 - under napoleonskrigene

Rundt 1814 foregikk det en form for "sjørøveri" som var kaperfart, en statlig godkjent form for privat krigføring til sjøs hvor man kapret fiendtlige handelsskip for å ta dem som «prise». Denne aktiviteten var mest fremtredende under napoleonskrigene etter at Danmark-Norge ble dratt inn i krigen med Storbritannia i 1807, og spesielt fra 1808 mot svenske fartøy. Norge hadde en stor kaperflåte, spesielt fra Sørlandet, med rundt 70 kaperbåter i Kristiansand alene før 1814, som aktivt opererte i Skagerak for å kapre fiendens skip og last. Bakgrunnen for kaperfarten

Napoleonskrigene:
Danmark-Norge ble involvert i krig med Storbritannia i 1807, noe som banet vei for kaperfart som et krigsmiddel.
Kaperbrev:
Privatpersoner fikk tillatelse til å kapre fiendtlige skip ved å inneha et kaperbrev, utstedt av myndighetene.
Aktiviteten rundt 1814
Sørlandsk kaperflåte:
Byer som Kristiansand utrustet et stort antall kaperbåter, ofte med 20 til 70 mann i besetning, som var svært aktive i Skagerak.
Prisedømming:
Kaprede skip og last ble brakt til norske havner, der en priserett skulle avgjøre om de var lovlig erobret som «prise».
Britiske kapringer:
I tillegg til å kapre britiske og svenske skip, ble også norske kaperfartøy og mannskaper ofte angrepet og tatt til fange av britene. Rundt 1500 norske kapergaster ble satt i britisk fangenskap før 1814.

Bøker fra mitt bibliotek, ikke i kronologisk orden


Godt sagt! (2) Varsle Svar