Omtale fra forlaget
Presten Ingefrid kommer tilbake til forfedrenes jord, og besøket setter livet hennes og hennes religiøse tro på avgjørende prøver. Den berømte glasskunstneren Elias Eriksson bor også i bygda, og Ingefrids og Elias' liv flettes sammen. Ingefrid vet ikke hvem Elias er, han avslører ikke gjerne sitt egentlige navn. Ikke en gang Myrten, som Elias fikk barn med, visste om det. Men Ingefrid får greie på mye av gamle Risten, som fortsatt bor i Myrtens hus, og en avgjørende avsløring kommer nærmere. Romanen er den siste boken i trilogien Vargskinnet.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2005
Format Heftet
ISBN13 9788203208843
EAN 9788203208843
Serier Aschehoug moderne Vargskinnet (3)
Omtalt tid 1960-1999
Språk Bokmål
Sider 383
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Siste del i Vargskinnet-trilogien. No er ein nær innpå samtida. Hovudpersonen i denne forteljinga er presten Ingefrid Mingus, som er på jakt etter røtene sine ved Svartvattnet. Ho har funne ut at ho er dattera til Myrten, bortadoptert som spedbarn, og no ynskjer ho å grave litt i fortida. Myrten har gått bort for nokre år sidan, den einaste attlevande er adiptivsøstera Kristin. Og så den stendig like mystiske Elias/Elis, då. Det gjeng ikkje betre enn at Ingefrid etter kvart slår seg til i bygda.
Som i dei andre bøkene er det stort sett Kristin som fortel. Ho og Elias har utvikla eit nært vennskap på sine eldre år, og dei passar på einannan. Eit anna forhold som varma var det som utviklar seg mellom Anand, den smått autisitiske indiske adoptivsonen til Ingefrid, og Elias. Dei finn saman i interessa for kunst. Eller interesse og interesse, det er kanskje rettare å kalle det for åpenheit for sanseinntrykk som ikkje alle får med seg. Uansett var det godt skildra.
Noko anna som er godt skildra er livet i ei svensk avsidesliggande bygd i moderne tid. Eller snarare mangel på liv i denne bygda. Ein får nærmast inntrykket av at den einaste som har noko å gjere på er drosjesjåføren, som køyrer dei eldre i skytteltraffikk mellom heimane sine, butikk og lege. Fråflytta, aude og resignert. Men uansett kor små forhold der er, så er der alltids plass til eit lite bygdedyr.
Eg likte nok dei to første binda litt betre enn det tredje, men det er likevel ei god bok som eg vil anbefale å lese. Det vil seie, anbefalinga er snarare å lese heile trilogien. Sjølv las eg denne saman med Lesesirkelen av 2014, det virka som om dei fleste var nøgde med boka.
Andre ble administratorer og nyttige byråkrater. Hun hadde respekt for dem. De gjorde visst rett for seg, menneskelig sett. Men hun undret hvordan de hadde det.
Hvor gammel han var var det ikke mulig å si. Mellom atten og trettifem så alle like gamle ut. De trengte jo ikke trekke tennene ut av seg nå for tiden.
Saknar ein funksjon på bokelskere der ein kan markere når ein anskaffa seg dei enkelte bøkene. Lagar derfor eigne lister fom 2018 for å bøte på dette.