Vansjøboka

av (forfatter), Knut Bjørndalen (forfatter) og Hilde Warendorph (forfatter).

Valdisholm forlag 1992 Innbundet

Gjennomsnittlig terningkast: 5.00 (2 terningkast.)

3 bokelskere følger dette verket.

Kjøp boken hos

Kjøp boka hos ark.no

Omtale fra Den Norske Bokdatabasen

Boka har som siktemål å gi leseren kunnskaper om hvordan samspillet i Vansjø fungerer, hvilken betydning innsjøen har som vannsystem og naturområde, og de hensyn vi må ta ved fremtidig bruk og forvaltning av Vansjø og dens nærområder. Litteraturliste bak i boka. Illustrert.

Omtale fra forlaget

Boka har som siktemål å gi leseren kunnskaper om hvordan samspillet i Vansjø fungerer, hvilken betydning innsjøen har som vannsystem og naturområde, og de hensyn vi må ta ved fremtidig bruk og forvaltning av Vansjø og dens nærområder. Litteraturliste bak i boka. Illustrert.

Bokdetaljer

Forlag Valdisholm forlag

Utgivelsesår 1992

Format Innbundet

ISBN13 9788274120303

EAN 9788274120303

Omtalt sted Østfold

Språk Bokmål

Sider 120

Utgave 2

Finn boka på biblioteket

Du kan velge et fast favorittbibliotek under innstillinger.

Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!


Bokelskeres terningkastfordeling

1 0 1 0 0 0

Bokomtaler

Ingen omtaler ennå.

Skriv en omtale Se alle omtaler av verket

Diskusjoner om boka

Ingen diskusjoner ennå.

Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket

Sitater fra dette verket

Av fortidsminner fra jernalderen bør bygdeborgene nevnes. Det er i Vansjøområdet funnet borgrester ved Gammeleng, ved Sperrebotn og Slottsholmen mellom Burumøya og Østenrødøya. Jernalderen var en urolig tid i Europa da folkestammer brøt opp og dro til nye steder (folkevandringstiden 400-500 år e. Kr.). En del dro også nordover. Dessuten truet hjemvedte krigere fra kampene ute i Europa. Dette var folk som hadde deltatt så mye i ødeleggelser og herjinger at de ikke var nøye med sin fremferd her hjemme heller. Nå gjaldt det å beskytte gård, grunn og ikke minst bygdas familier.
Bygdeborgene var i regelen en befestet fjellkolle, som var sperret med palisader av sten og tre der hvor adgangen var lettest. Borgene tjente som et tilfluktsted når farer truet, og herfra ville det eventuelt være lett å forsvare seg. Spesielt for bygdeborgen på Slottsholmen er at den ligger på en liten øy - for øvrig den eneste av sitt slag i Østfold. Da Slottsholmen ligger langt fra jordbruksbygdene, er det grunn til å anta at den først og fremst var en tilfluktsborg for folk som tok vannveien over Vansjø. Borgen tyder på at vannveien over sjen må ha spilt en betydelig rolle allerede i folkevandringstiden.

Godt sagt! (0) Varsle Svar

Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket