Dette er flere noveller i en bok, i en spesialutgave som kom med KK. Samlinger er ofte utfordrende å høre på/lese fordi stemmningsskifte fra novelle til novelle er stort. Slik var det her også Nesbø sin novelle om å vokse opp, bli solbrent, løpe etter jentene - ja alt som hører ungdomstiden til var flott. Mange undomsbøker handler nettopp om dette: "Hvem er jeg", "passer jeg inn", "hva kan jeg gjøre for å imponere de andre". Jeg lurer ofte på om det er fordi at man oppdager det sosiale spillet i ungdommen at så mange ungdomsbøker handler om det? For det er påfallende i ungdomslitteratur og jeg ser det også på min tenåring - hvor opptatt hun er av andre mennesker. Og husker selv også interessen vi i ungdomsskolen hadde for lærerne - de var virkelige mennesker! I barneskolen var vi (eller i alle fall jeg) mer som Tommy (fra Tommy og Tigeren) som blir overrasket når vi møter lærernen på butikken i sommerferien og etterpå uttalte til moren at han regnet med at de sov i kisten sin hele sommerferien. Det at andre mennesker er virkelige, og har drømmer, håp, tanker, fantasier etc er noe som kommer for fullt i ungdomstiden.