Når man leser mye fra samme sjanger, er det lett å forvente noe mer ...

Ungdomsbøker har eksplodert de siste årene, spesielt bøker blandet med fantasy, horror og overnaturligheter. Og det virker som om den ene ungdomsboka etter den andre blir filmatisert. Dette er ingen bok som skal bli filmatisert, og er kanskje noe litt ukjent, men passer inn i popularitetslitteratur som ungdom leser i dag. Jeg leser bøker både for voksne og ungdom. Jatakk, begge deler, men foretrekker nok bøker for voksne. Det gjorde jeg vel også da jeg selv var ungdom. Jeg ville da gjerne lese grøss og krim som var beregnet for den voksne målgruppen.

Nå leser jeg både fra forskjellige målgrupper og sjangre for å utfordre meg selv og få litt varisjon i tillegg. Og horror (grøss) er noe jeg alltid har vært svak for. Jeg ser alle skrekkfilmene jeg kommer over og leser alle skrekkbøkene jeg kommer over. Derfor måtte jeg prøve meg på Unrest av Michelle Harrison. Hvordan jeg fikk vite om denne boka,husker jeg ikke. Ikke gjennom youtube i hvert fall, men kom over boka rent tilfeldig og måtte bare lese den!

Den tar jo for seg interessante temaer som søvnparalyse og ut av kroppen - opplevelse, selv om denne boka er ficton. Om 17 år gamle Elliott, som er død i to minutter etter i en dramatisk ulykke. Helt siden ulykken har han følt seg annerledes. Han sliter med å sove, og når han først endelig sovner, blir han ofte paralysert i søvne, ser mørke skygger og oppdager at han er på et helt annet sted i rommet mens kroppen hans ligger igjen i senga. Det høres helt jævlig ut, ikke sant? Samtidig så spøker det i leigheten som han deler med faren. En kvinne skal ha tatt livet sitt på badet deres mange år før de flyttet inn. Kan Elliott bruke disse merkelige egenskapene hans til noe nyttig, eller blir han aldri seg selv igjen? Må han slite med denne gaven/forbannelsen resten av livet?

Høres ganske spennede og dramatisk ut, ikke sant? Jeg hadde i alle fall store forhåpninger til boka, men store forhåpninger er som kjent, kan ødelegge alt. Jeg så og si slet meg gjennom boka istedet for å fryde meg over den. For det første så irriterte jeg meg over skrivemåten, og for det andre så irriterte jeg meg grønn over hovedpersonen, Elliott. Jeg irriterte meg over skrivemåten for det var stor mangel på innlevelse. Det var for meg både platt, langdrygt og lite med spenning. Jeg satt hele tiden og ventet på at det skulle skje noe, og da det endelig skjedde noe, tenkte jeg, var det alt? De dramatiske og de spennende scenene ble på en måte litt traurige og langdryge Forutsigbare. Og hovedpersonen Elliott, ble jeg fort mett av på mange måter. Han sliter med å sove, han er redd for å sove, han må finne ut hvorfor ting er som de er og mas, mas, mas. Det var på en måte bare meg, meg og stakkars meg gjennom hele boka. Jeg ble alvorlig talt lei av å lese om ham. Og de andre hovedpersonene brydde jeg meg ikke stort om heller. Bare pappfigurer hele gjengen. Jeg vet at dette er en kort bok på bare 375 sider, men likevel håpet jeg på noe mer ut av både handlingen og personene. Men alt i alt var innholdet meget tynt.

Unrest er dessverre ingen bok å skryte av og en bok som fort blir glemt. Jeg hadde håpet på noe mer enn dette siden den hadde lovende potensiale. Boka blir kanskje bedre likt for nybgegynner i denne sjangeren, men for meg ble det for mye av det samme som jeg har lest tidligere. Ikke noe nytt.