..Stadig taler man om den tredje verdenskrig på noenlunde
samme måte som den første og den andre: mer som faktum
enn som en mulighet. (...)

Oldtiden hadde sin mongolerstorm og middelalderen sin, så
historisk skulle det ikke være noe merkelig om vi får
den tredje. (..)

Engang imellom skjer det ennå at en modig mann er meget
nær ved å nevne tingene ved deres rette navn fra en av de
talerstoler som har hele verden som auditorium.

Kennedy sa i en av sine blendende taler, ord som det er
verdt å merke seg -- ikke minst i betraktning av det lys
som kort etter falt over dem i Dallas:
"Enten er verdens problemer skapt av mennesker og kan løses
av mennesker.
Eller også er verden i uhyggelige dunkle krefters vold
og driver vergeløst sin skjebne i møte."

Han uttalte vel ikke ved denne leilighet hvilket alternativ
han selv regnet med, og ingen tør gjette på det.
Men som USAs president måtte han handle ut ifra det første...

Og så smalt skuddene i Dallas og fikk millioner utenfor
kirkens murer til å gyse noen flyktige dager, i hudløs
fornemmelse av det annet: At verden er i uhyggelige dunkle
krefters vold og vergeløst driver sin skjebne i møte.

Selv de mest kuldskjære hadde vanskelig for å unndra seg
den isnende pust fra disse krefter, som ikke kunne tåle en
mann som Kennedy i en så høy stilling. En dynamisk begavelse
som hver dag leser i Bibelen -- det sier seg selv at ham kan
ikke 'denne verdens fyrste' ha sittende som president i USA.
Han får ikke leve, like lite som Gandhi eller Folke Bernadotte
eller Dag Hammarskjöld fikk lov til å leve.

Ifølge sakens natur er det sjelden at en dypere situasjons-
bevissthet kommer verbalt til uttrykk på et slikt plan.
Men den moderne verden savner ikke denne bevisstheten.
Den vil ikke høre på Bibelen, men helt unndra seg virkeligheten
kan den jo ikke.
Nede i sinnets kjeller hvisker dommens dag i nye, hedenske
kledebon.
Og fordi de er hedenske, blir dom og undergang stående med
det siste ord -- i kontrast til den kristne forkynnelse, hvor
dette bare er det nest siste.
Hvor det siste heter frelsen, oppstandelsen og det evige liv.

/

Bemerkelsesverdig er det da også hvorledes den sataniske
eskatologi [endetidslære] har fostret en eiendommelig profetisme
som motstykke til den bibelske.

Den moderne menneskehet har sine seere, som den oftest henter
fra sin nye hovedreligion scientifismen, troen på den seirende
vitenskap -- som man venter skal bringe frelse fra forbannelsene
og gjenopprette paradiset.

Det er dels høyt utdannede menn av god vilje -- .. som på den ene
side utmaler billeder av fremtidens forjettede land, den kommende
forløsnings verden, som vitenskapen og teknikken vil skape i
tidens fylde, og som på den annen side advarer mot
overbefolkning, atombomber, sigarettrøyking osv. og kaller til
oppvåkning, til vekkelse. ..

Selve tanken om en oppvåkning og frelsende forvandling av sinnet,
er en reminisens fra den kristne fortid.
Ingen mener vel for alvor at den skulle kunne bli virkeliggjort
ved andre reminisenser som smykker tidens filosofiske og politiske
fasader som avhugne visnende grener, "toleranse", "medmenneskelighet"
og hva kraftord man ellers kunne nevne..

/

bokmerke hos nb.no