Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Solveig, 33 år, er nyansatt litteraturviter ved en distriktshøyskole. I løpet av de dagene romanen utspiller seg, blir flere linjer i livet hennes tvunnet sammen: Det uforløste forholdet til moren, vennskapet med den eldre kollegaen Hilde, hennes litterære grunnsyn og forholdet til studentene.
Omtale fra forlaget
Hanne Ørstavik
Uke 43
Forfatteren leser
.
.
Solveig, 33 år, er nyansatt litteraturviter ved en distriktshøyskole. I løpet av de dagene romanen utspiller seg, blir flere tråder i livet hennes tvunnet sammen: Det uforløste forholdet til moren, vennskapet med den eldre kollegaen Hilde, det litterære grunnsynet og forholdet til studentene. Gjennom fortellingen vises . og problematiseres . en lengsel etter mening, sammenheng og samhørighet.
.
Uke 43 har et kontroversielt idéinnhold og en nyansert personskildring. Med sitt intense, presise språk og sin stramme komposisjon åpner den eksistensielle rom. I sin gjennomlyste fremstilling av Solveigs hverdag viser romanen hvordan etiske dimensjoner alltid er til stede.
.
I løpet av de dagene romanen utspiller seg, blir flere tråder i livet til Solveig tvunnet sammen. Gjennom fortellingen vises . og problematiseres . en lengsel etter mening, sammenheng og samhørighet.
.
.
5 CD
ISBN 82-421-1225-8
Forlag Lydbokforlaget
Utgivelsesår 2002
Format CD
ISBN13 9788242112255
EAN 9788242112255
Språk Bokmål
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ørstaviks roman er litterær i flere betydninger både som en fortelling om en kvinne i en faglig og personlig krisesituasjon etter avsluttet utdanning, men også fordi hovedpersonen Solveig selv er litteraturviter. Handlingen er lagt til en av de små høyskolene som vår nåværende utdanningsminister er ivrig etter å få fusjonert vekk. Det faglige miljøet virker da også lite og konfliktfylt, men Solveig er for ny til egentlig å bli trukket inn i dette. Tydeligvis går det langt ut i semesteret før hun får sin første kollegiale kontakt, med den eldre Hilde, som Solveig i løpet av noen dager utvikler et intenst forhold til, samtidig som hennes eget følelsesliv svinger mellom det maniske og det depressive.
Dette er en intens og velskrevet skildring av en introvert personlighet i en kritisk livsfase i overgangen fra innadvendte, teoribaserte studier til en tilværelse som krever samhandling og diskusjon ikke minst med studenter som utfordrer hennes noe doktirinære forestillinger.
Når hun leste en ny teori, var begrepene først så friske, de åpnet opp i tankene. Men etter en stund ble de seige, de stivnet til, som en murvegg. Finnes det økende materialtrøtthet i ord? At en dag står de der, helt blanke og tette?
Det var et paradoks at hun var blitt litteraturviter, hun kunne ikke holde ut å diskutere. Det var ikke noe å diskutere.