Marx og Lenin oppfordrer til skånselsløs klassekamp,

til hat, til utryddelse av "utsugerklassen".
De kristne, som må følge Jesu kjærlighetsbud og til og med
elske sine fiender,
kan dermed aldri bli 'gode' klassekjempere.
Derfor må marxismen gå inn for å utrydde kristendommen.

"Vår moral har intet til felles med den foreldede, reaksjonære,
borgerlige moralen. Moralsk er alt det som tjener til å
tilintetgjøre det gamle utsugersamfunnet
og bygge opp proletariatets diktatur"
sa Lenin på den 2. komsomolkongressen 1 1920.

En kunne regne opp ytterligere en mengde skriftlige bevis for
at bolsjevikene må utrydde kristendommen.
Det har de da såvisst også forsøkt.
Likevel lever kristendommen videre i Sovjet:

Flere kristne enn kommunister. Av Sovjets 250 millioner
innbyggere er bare 15 millioner medlemmer eller kandidater til
medlemskap i kommunistpartiet.
Det er 50 millioner registrerte ortodokse troende, 10 millioner
katolikker, 2 millioner protestanter, 500 000 [registrerte]
baptister.

Dette gjelder virkelig troende kristne, ikke slike som er med i
kirker bare av navn, slik tilfellet er for så mange i Norden.
Over 60 millioner kristne mot bare 15 millioner registrerte
kommunister. Dette er kristne som er rede til å lide martyrdøden
for sin tro. Sovjet frembragte sin Alexander Solzhenitsyn.
Og det er katakombekirker, både blant ortodokse og frireligiøse.

Hvordan dette er mulig, under hvilke umenneskelige forhold det
skjer, skal jeg forsøke å forklare.

/

Fulltekst lenke

[
Ett viktig spørsmål går den snartenkte A.Milits fort forbi her:
Hva i all Visvashnus navn kan gi staten rett til å 'registrere'
innbyggere på hvilke åndelige anskulelser de antas å være
bestanddeler av?

I en stat som regner seg bygget på en fanatisk overbevisning om
at religiøse overbevisninger må være logiske feil og psykiatriske
defekter, er det hoderegning at dette vil molotivere forfølgelse
og mord.
Sterkest der det finnes fraksjoner som oppviser profetisk holdning
og opptreden, noe det russiske folk aldri har kunnet glemme -
om så bare de tradisjonsbærende, ofte aktede 'religøse dårer'.

]

Bare i Moskva er det 39 toårige skoler i ateisme.
For tiden kan disse ta imot opptil 1000 elever.
Også disse skoler står under partiets ledelse. Foruten de
faste skolene er det en mengde kurser og seminarer.
Deltagelsen er obligatorisk for alle partimedlemmer for at de
senere skal stå bedre rustet til å lede ateistpropagandaen
på arbeidsplassene.
I hver republikk er det dessuten et antall ateistiske folke-
universiteter.
Kommunister som har gjennomgått disse kurs, har til oppgave å
organisere klubber, museer, utstillinger, filmframvisninger
etc. med antireligiøst innhold.

Lister på kristne

Også de lokale biblioteker sysler med massepropaganda, der man
f.eks. organiserer lesekvelder med antireligiøs litteratur.

Det er opplagt at alle massemedia utnyttes maksimalt for
ateistisk propaganda.
Til dette kan man legge individuell bearbeiding av troende mennesker.

Ettersom ateismerådene ved hjelp av menighetenes registrerings-
lister får navn og adresse på de fleste registrerte kristne,
kan man sende agitatorer til disse.
Bare i Ukraina var det i 1963 mer enn 70 000 slike propagandister.

De pleier først å forsøke seg med vanlig overtalelse. Hvis ikke
det hjelper, påpeker man for den kristne man bearbeider hvilke
vanskeligheter han kan få på arbeidsplassen eller andre sammenheng
hvis han ikke endrer sine synspunkter.

Er det behov for det, kan man gå over til mer håndgripelige
'overtalelsesmetoder' såsom avskjedigelse fra arbeidet, at barna
blir tatt fra en, bøter for virkelige eller oppdiktede forbrytelser
mot loven om kirkens atskillelse fra staten og skolens fra kirken.
Paragrafene er meget elastisk formulert, så det er ganske lett å
finne beviser for religiøs propaganda, som i alvorligere tilfeller
kan endres til 'antisovjetisk propaganda' eller til og med til
'organisert antisovjetisk propaganda'.
Dette siste fører til oppptil 7 års straff i konsentrasjonsleir.

(..) Tross alle anstrengelser er det fortsatt fire ganger så mange
troende som det er medlemmer av og kandidater til kommunistpartiet.

Tekst: Tro og makt i Sovjet (1973, nb.no)

_

Regjeringen begynte å bli økende urolig for at så mange
sovjetborgere fremdeles trodde på Gud.
Man gav Sovjetunionens Vitenskapsakademi i oppdrag å gjøre
sosiologiske undersøkelser for å kartlegge grunnene.

Truer troende de urolige bolsjevikske partiapparater?

Undersøkelsene pågikk i 3 år 1959-1961. Resultatene ble
lagt til grunn for den 22.partikongressens krav om

"et gjennomtenkt og veloppbygd system for vitenskapelig-
ateistisk oppfostring, som skulle omfatte alle befolknings-
grupper og hindre spredningen av
religiøse synspunkter, spesielt blant barn og ungdom".

Dette resulterte i at sentralkomiteens ideologiske kommisjon
under ledelse av sjefsideologen Iljitjov
la frem et antireligiøst program i ni punkter.
Det gikk ut på en effektivisering av alle former for ateistisk
propaganda, som
a) dannelse av ateistiske forsknings- og utdannelsesanstalter,
b) spesielle propagandakurser,
c) oppfostring av barn og ungdom,
d) ateistisk propaganda blant studenter,
e) alminnelig ateistisk propaganda blant alle medborgere,
f) propaganda på arbeidsplassene,
g) i kolchoser og sovchoser,
h) propaganda blant husmødre og slike yrkesgrupper som ikke
omfattes av de ovenfor nevnte punkter, samt
i) maksimal utnyttelse av massemedia.

Samtidig begynte man igjen å stenge og rasere kirker som var
blitt åpnet i slutten av krigen. (..)

Antikristen påvirkning helt fra barnehagen

Den ateistiske propagandaen står nå under direkte ledelse av
partiet, ved de spesielle 'ateismeråd' ved partiets ideologiske
kommisjoner, fra sentralkomiteen og ned på områdenivå.
Den høyeste ledelse av all denne virksomhet utføres av
'Instituttet for vitenskapelig ateisme' ved sentralkomiteens
akademi for samfunnsvitenskaper.
Dette partiinstitutt utarbeider planer og aksjoner, som senere
gjennomføres av partiorganene på lavere nivå.
'Foreningen Kunnskap' stiller foredragsholdere og spesialister
til rådighet for de forskjellige partiorganer.

Den unge sovjetborgeren blir offer for systematisk antireligiøs
påvirkning helt fra barnehagen. Til og med fjerde klasse i
folkeskolen skjer det i form av samtaler, lek og leksjoner
uten spesielt strengt opplagt plan. Dog kreves det at barna
skal bruke de nyervervede 'kunnskapene' hjemme og forsøke å
påvirke sine troende foreldre eller bestemødre, samt rapportere
til klasseforstanderen om fremskritt.
Fra femte til åttende klasse inngår ateisme i faget historie (..)
I klassene 9 og 10 utgjør ateismen et selvstendig emne med 60
skjemaopplagte timer. Her kommer .. religionshistorie og filosofi
inn, begge fremstilt fra ateistisk synspunkt.

Foruten studier og selvstendige arbeidsoppgaver må elevene påta seg
å gjennomføre antireligiøse foredrag i de lavere klassene.
Karakterene beror i høy grad på hvordan elevene klarer disse oppgaver.

Fra 1959 ble det ved alle universiteter og høyskoler gjennomført
et frivillig kurs i "Den vitenskapelige ateismes grunner".
Fra 1964 ble dette obligatorisk for alle studenter. Uten godkjent
tentamen i faget får man f.eks ikke eksamen i medisin.
Kurset tar normalt 30 timer. Foruten disse leksjoner pleier man
å gjennomføre en rekke seminarer og foredrag, der studentene får
bruke ferdighetene i praksis.
Tross dette har man ved flere universiteter etter avsluttet kurs
i ateisme, avslørt en mengde troende studenter.
..Også kursene om vitenskapelig kommunisme har en spesiell
underavdeling om vitenskalpelig ateisme.

Til tross for alle disse tiltak ser man ofte f,eks i bladet
Vitenskap og Religion, sterkt kritiske artikler som klager over
den skrikende mangel på velutdannede ateistiske propagandister.

Foruten skoleungdom og studenter skal også hele den voksne
befolkningen ha ateistisk undervisning.. ifølge beslutning av
partiets sentralkomité av 2.jan 1964 (...)

Alex Milits, 1973

tekstlenke

wikiped om faget