Omtale fra forlaget
Hannah Arendts Totalitarismens opprinnelse utkom første gang i 1951. Selv om det nå er mer enn 70 år siden, taler verket direkte til oss i dag. Hvorfor? Det korte svaret kan være at også vi lever i det hun kaller en mørk tid for menneske.heten. «Aldri har vår framtid vært mer uforutsigbar, aldri har vi vært så avhengige av politiske krefter vi ikke kan stole på vil følge den sunne fornuften og selvoppholdelsesdriften - krefter som ser ut til å være ren galskap vurdert ut fra andre århundrers standarder,» skriver Arendt innledningsvis.
Totalitarismens opprinnelse er likevel ikke et pessimistisk verk om verdens undergang: «Denne boken er skrevet mot en bakgrunn av både hodeløs optimisme og hodeløs fortvilelse. Den hevder at framskritt og undergang er to sider av samme medalje, at begge beror på overtro, ikke tro». Å tro på framskrittet, eller å tro at verden går under, er bare overtro.
Det Hannah Arendt setter isteden, er verken tro eller overtro, men analyse og forståelse av historien: Hva skjedde, og hvorfor? Vi lever nemlig i tomrommet, eller mellomrommet mellom fortid og framtid. Det gjelder å forstå historien for å avverge framtidige kata.strof.er, ved å tenke og handle politisk.
Totalitarismens opprinnelse er Arendts første, skjellsettende bidrag til dette. Verket beskriver utviklingen av totalitære styresett med vekt på nazismen og stalin.ismen i sammenheng med antisemittisme, rasisme og imperialisme. Men det er ikke bare slike totalitære bevegelser vi må være på vakt mot; Arendt analyserer også det politiske livets forvitring i den moderne verdens liberale demokratier. Et annet hovedtema står også fram: flyktningers status og (manglende) menneskerettigheter.
Oversettelse og forord ved Arild Linneberg og Janne Sund.
Forlag Solum Bokvennen
Utgivelsesår 2024
Format E-bok
ISBN13 9788279904618
EAN 9788279904618
Språk Bokmål
Sider 889
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSystematic lying to the whole world can be safely carried out only under the conditions of totalitarian rule, where the fictitious quality of everyday reality makes propaganda largely superfluous. In their prepower stage the movements can never afford to hide their true goals to the same degree – after all, they are meant to inspire mass organizations. But, given the possibility to exterminate Jews like bedbugs, it is no longer necessary to propagate that Jews are bedbugs; given the power to teach a whole nation the history of the Russian Revolution without mentioning the name of Trotsky, there is no further need for propaganda against Trotsky.
Whereas anti-Jewish sentiments were widespread among the educated classes of Europe throughout the nineteenth century, antisemitism as an ideology remained, with very few exceptions, the prerogative of crackpots in general and the lunatic fringe in particular.
Totalitarian movements are mass organizations of atomized, isolated individuals.
These figures are taken from Victor Kravchenko's book I Chose Freedom: The Personal and Political Life of a Soviet Official, New York, 2946, pp. 278 and 303. This is of course a highly questionable source. But since in the case of Soviet Russia we basically have nothing but questionable sources to resort to – meaning that we have to rely altogether on news stories, reports and evaluations of one kind or another – all we can do is use whatever information at least appears to have a high degree of probability. Some historians seem to think that the opposite method – namely, to use exclusively whatever material is furnished by the Russian government – is more reliable, but this is not the case. It is precisely the official material that is nothing but propaganda. [Fotnote 29]
2 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verket