Toner i natten
av Jojo Moyes (forfatter) og Eva Ulven (oversetter).
Bonnier norsk forlag 2024 Heftet
Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
En varmhjertet og kjærlighetsfull klassiker fra verdensfenomenet Jojo Moyes.
Isabel har alltid tatt sitt komfortable liv for gitt. Men ektemannens plutselige dødsfall endrer alt. Etterlatt med masse gjeld blir hun og barna tvunget til å flytte til et falleferdig hus på landsbygda.
For Isabel er det nye hjemmet en mulig livbøye, men for hennes nye nabo Matt er huset ensbetydende med hevn ...
Mens Isabel kjemper for å gjøre det nedslitte stedet til et hjem, kolliderer Matt og Isabels verdener og livsvalg. Og med det oppdager Isabel også et overlevelsesinstinkt hun ikke visste at hun hadde, og at hjertet kan spille en ny tone.
Bokdetaljer
Forlag Bonnier norsk forlag
Utgivelsesår 2024
Format Heftet
ISBN13 9788234716867
EAN 9788234716867
Språk Bokmål
Sider 461
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
0 13 11 6 0 0Bokomtaler
Jeg har likt veldig godt alle bøkene av forfatteren. Etter min mening er dette hennes svakeste bok til nå i forfatterskapet. Endimensjonale karakter og direkte gjespende kjedelig til tider.
En småkjedelig historie som raskt glemmes
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Tove Obrestad Wøien siterer Toner i natten av Jojo Moyes (side 152)
18:24, 5. mars 2024 Ingen har det som favoritt.
Guttens smil traff ham uventet, og han gikk tilbake til de falne trærne, allerede usikker på hva han hadde gitt seg ut på. Usikker på om han hadde lyst til å være ansvarlig for en så stor del av noens glede.
siljehusmor siterer Toner i natten av Jojo Moyes (side 85)
19:01, 22. november 2023* Ingen har det som favoritt.
Tonene begynte å leve sitt eget liv, ble dype og lidenskapelige, og hun hørte ekkoet av dem i det kjølige landskapet, båret på vannfuglenes vinger gjennom den myke, stillestående luften. Hun gjorde få feil og brydde seg ikke om dem hun gjorde. Hun trengte ingen noter, ingen dirigent; konsertstykket, som hun ikke hadde spilt på flere år, kom til fingrene ved en besynderlig form for osmose. Innen hun var ferdig med den hjerteskjærende tredjesatsen, var hun fortapt, ute av stand til å ense annet enn sine egne følelser som vibrerte gjennom buen og inn i strengene. Laurent. Hun hørte stemmen hans i de melodiøse temaene, ga seg hen til de rent tekniske utfordringene. Laurent. Denne gangen kom det ingen tårer; alt hun hadde i seg av følelser, sorgen, sinnet og frustrasjonen, ble omsatt til befriende, trøstende lyd.
Himmelen ble mørkere og luften kaldere. Tonene steg mot himmelen, spredte seg ut og fløy som fugler, som håp, som minner. Laurent, sa hun til ham. Laurent, Laurent ... Til all tale og alle tanker var oppslukt av lyd.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
73 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
