Et teologisk svar kunne være at Bach var den guddommelige nådens budbærer, hans musikk kommer ganske enkelt fra Gud.

Bach hadde et tonespråk som gjorde at musikken hans fikk liv i en symbiose med det religiøse budskapet han ville utdype.

Oppsøk den musikken som du dypest sett blir berørt av! Det som da skjer i ditt indre kommer ikke bare av biokjemiske reaksjoner, elektriske impulser der bølger fra det indre øret føres videre til de delene av hjertet som tolker lyd. Det er heller ikke bare sentimentalitet eller følelser uten innhold eller verdi. Tvert imot, det er et uttrykk for at mennesket hører sammen med en evig orden. Det finnes en sammenheng mellom himmelens harmoni og sjelens. Musikken oppretter et forhold mellom dem.

Med denne essaysamlingen vil jeg gjerne åpne døren på gløtt inn i Bachs veldige åndelige univers. Det finnes mange grunner for å gjøre dette. I vår samtid er mange lei av ord, av informasjon som de ikke har bedt om å få. Øyeblikkene der tiden står stille blir stadig færre. Det virker som om alle livets mellomrom er fylt igjen, og jaget er påtakelig - for ikke å snakke om det mye omtalte stresset. I tillegg til dette kommer en forhåndsprogrammert forenkling. Den opparbeidede redselen for flertydighet gjør at suget etter de alt for forenklede svarene blir tydelig. Mange forsøker å få motsetninger til å stemme overens, heller enn å identifisere ulikheter. Det fortrengte behovet for dypt alvor fører til noe man kan kalle det ytres tyranni. Kanskje kan musikken, den litt krevende og åndelige musikken utgjøre en motvekt.

Bachs musikk har en kraft som aldri blir voldsom, sterke følelser som ikke er sentimentale, en fornuftig ekstase, en følsomhet som er nøkternt saklig. Gjennom tonene hans treffes man av anelsen om at det finnes barmhjertighet lengst inne i tilværelsens midtpunkt.