Jane Goodall begynte å studere sjimpanser på en tid da vi visste veldig lite om apene og ennå mindre om deres likhet med mennesker. Hun viste at apene hadde egenskaper som vi trodde menneskene var alene om å ha og som mange mente var det som skilte oss fra andre dyr. Dette provoserte forskere og "eksperter.

Da hun nevnte de ved navn og beskrev de som egne individer ble hun sett ned på av forskere, på den tiden var det nytt å tenke på aper som noe mer ennlavtstående dyr. I løpet av 50 år sammen med apene avslørte hun at deres samfunn var mer sammensatt enn noen trodde. Takket være Goodall vet vi nå at de driver med politikk, de tar vare på hverandre, de lager redskaper, de koser seg og de sørger. De kan være vennlige og trøste hverandre, men de kan også være brutale og agressive. Det siste viste seg tydelig da en mor og datter uprovosert drepte og spiste flere nyfødte unger fra samme samfunn. Ett eksempel på det motsatte er da en ung sjimpanse "adopterte" en 3 år gammel sjimpanse som ikke hadde noen famile til å ta vare på han.

Jeg har lest og sett på programmer om aper i flere år, allikevel kom det fram mye i denne boken som jeg ikke visste om. Boken tar også opp miljøutfordringer, dyreforsøk og vårt ansvar for å handle og viktigheten av å ta vare på naturen og ressursene rundt oss. Jane Goodall skriver bra og lettfattelig, det er fascinerende å lese om hvordan dette samfunnet fungerer og hvordan Goodall og de ansatte fikk mulighet til å være så nære de.
 For en apefantast er denne boken veldig bra! Å ha mulighet til å følge sjimpansesamfunnet på denne måten må være en utrolig opplevelse.