Unektelig en krevende bok å skrive om. Her finnes ingen forteller- eller jeg-stemme som markerer framdriften i romanen. Alt er overlatt til stemmene til seks karakterer, tre kvinnelige og tre mannlige, som tydeligvis er blitt kjent med hverandre som små og siden følger hverandre i oppveksten og som voksne. Leseren må selv avgjøre om det dreier seg om samtaler eller indre monologer. Sentralt i handlingen står de seks karakterenes forhold til en lederfigur, Percival, som selv om han ikke har noen egen stemme i boka, fortsetter å binde gruppen sammen også etter sin tidlige død i India.

Store bølger og små krusninger utgjør et gjennomgående motiv. Dessuten hører vi hele tiden naturens lyder på landet eller den menneskeskapte støyen i byen (London) som ledd i denne poetiske bevissthetsstrømmen. Romanen er dessuten utpreget litterær ved at karakterene bruker referanser til latinske og engelske dikt de lærte på skolen for å utdype sine erfaringer som voksne. Kanskje Virginia Woolf vil overbevise leseren om at litteraturen er rik nok til å gjøre livet meningsfullt, viktigere enn religion eller psykologi?

Min billigutgave har både et fyldig forord og grundige fotnoter. De siste tar for seg alle de litterære referansene, også de skjulte. Vi får dessuten praktiske opplysninger om hvordan man kommer seg fra sentrum av London til steder som Hampton Court. Med andre ord mer enn vi strengt tatt har behov for.