Lucifer Box er hemmelig agent for det engelske kongehuset i begynnelsen av forrige århundre. Han er portrettmaler for overklassen som skalkeskjul, en djevelsk sjarmerende forfører (han tar ikke hensyn til sosial status eller kjønn) og er en pompøs dekadent dandy.

Når to vitenskapsmenn forsvinner i London og en engelsk spion i Italia blir funnet myrdet blir Lucifer Box sendt på oppdrag til Napoli. En italiensk greve oppfører seg mistenkelig og en vakker genial forbryter har skumle planer. I Napoli lærer Lucifer mye om vulkaner og oppdager at ingen eller ingenting er som det gir seg ut for. Itillegg er det noen som prøver å drepe han.

Handlingen er fjollete, helt uten et ordentlig plot og med deilige vulgære og groteske personer. Språket er overdådig blomstrende og alle personene har merkelige navn som Miss Bella Pok, Mrs Midsummer Knight og Jocelyn Poop. The Vesuvius Club er underholdende fra begynnelse til slutt og jeg gleder meg til å lese bok to (av tre) om Lucifer Box.

Det var umulig å ikke assosiere til Oscar Wilde og hans protagonist Dorian Gray og Woodhouse sine fortellinger med Jeeves og Wooster under lesingen. Og noen scener som er steampunk sci fi på sitt snåleste er en fin hyllest til H.G.Wells

En annen av mine favoritter, Stephen Fry har blurbet: The most delicious, depraved, inventive, macabre and hilarious literary debut I can think of

Boka er illustrert med bisarre blekktegninger