Boka er både en kjærlighetshistorie og en historie om livet i en fransk landsby under andre verdenskrig. Vi møter tyskerne som innser at krigen snart er tapt, og spesielt den tyske soldaten Alois, som lengter hjem til sin kone og sønn. Han forsøker å distansere seg fra grusomhetene han både ser og selv begår. Skildringene av krigshandlinger er i starten veldig vage og hovedfokuset ligger på kjærlighetshistorien.

I den franske landbyen møter vi Arienne som er forelsket i Luc. Følelsene er gjensidige og det utvikler seg gradvis et kjærlighetsforhold. I landbyen bor også Remy, som er ulykkelig forelsket i Arienne. Jeg synes boken balanserer fint mellom det naive i kjærliget og sjalusi og det virkelige i krig og grusomheter. Ungdommenes hverdagsliv lar seg i starten ikke overskygge av krigen som foregår i den store verden, de lever lenge nesten som normalt. Det gjør at boken først og fremst kan leses som en kjærlighetshistorie. Dessverre kommer også krigens grusomheter til landsbyen og de dumme valgene som tas i forelskelsens rus får fatale konsekvenser. Boken avsluttes ganske så sjokkerende og det ble ikke bedre da det viser seg at det hele bygger på en sann historie.

Omtalen er hentet fra Rysjebloggen